Kidnappet kjærlighet del 17

120 3 0
                                    

"DN?" sa jeg spørrende. Hun lå stille et halvt minutt før hun satte seg brått opp og begynte å hoste. Det så ut som om det bare ble verre. Blikket hennes traff mitt og alt jeg så var smerte. Hun gispet etter luft men det så ikke ut som om det funket. "Her drikk dette" jeg ga henne en halv liter med sterk øl. Etter å ha drukket det blir hun ikke akkurat mer edru. Hun drakk ihvertfall halvparten før hun stoppet for å puste. "Det smaker dritt" mumlet hun før hun drakk resten. Sakte la hun seg ned igjen med hodet i fanget mitt. "Har du noe mer?" hun så litt skeptisk opp på meg. Jeg så rundt på de andre som tok hintet. De fant frem det de hadde. Bare sterk øl, hva fader er det med oss? Før vi var fremme hadde hun drukket opp alt og var halvt sovende. "DN vi er fremme" hvisket jeg lavt. Det var ikke den store responsen å få. Øynene hennes, som fortsatt var halvt lukket så forsiktig opp på meg med et halvt dødt blikk. De andre hadde alt gått inn. "Jeg greier å gå selv" mumlet hun idet jeg hadde løftet henne ut av bilen. Like sta som vanlig. Jeg satte beina hennes forsiktig ned på bakken men lot armen hennes ligge over skulderen min mens jeg holdt godt rundt henne. Det var vel mer jeg som gikk. Hun virket så slapp der hun nesten hang over skulderen min. Hodet hennes falt ned på en blanding av min og hennes skulder. Idet jeg skulle til å løfte henne opp gikk hun et skritt fremover. Hun er helt ærlig sta som et esel. Når vi endelig hadde kommet oss opp til rommet, så hun meg dypt inn i øynene. "Jeg elsker deg" visket hun og øynene hennes fortalte meg det samme. Men likevel greide jeg ikke å tro på henne. De grå øynene hennes med et skjær av blå så nesten, bare nesten forelsket på meg. Hun er helt spessiell. På så mange måter. Øynene hennes skiftet farge. Jeg har sett dem både grønne, blå, grå, brune og blandinger. Det var utrolig hvordan hun får meg til å føle meg. Og det er utrolig hvor hardt jeg alltid greier å fucke det opp. "Nei, du hater meg. Du er bare full" sa jeg lavt tilbake. Hun ristet på hodet. "Jeg elsker deg" visket hun igjen. "DN, du er full!" hun var ikke bare full, for å være første gang er det utrolig at hun i det hele tatt greide å holde seg på beina. Hun ristet på hodet igjen. "Jason" det ble en kort pause hvor hun la hånden sin på min. "Jeg er kanskje full, men jeg mener det jeg sier" jeg satt en stund på sengekanten hvor vi så hverandre inn i øynene. Jeg reiste meg brått opp og prøvde å riste alt ut av meg. "Sov nå" sa jeg med ryggen til henne. Idet jeg skulle lukke døra bak meg så jeg fort bort på senga hvor hun lukket øynene sakte.

Dn's POV:
Jeg åpnet øynene og så ut i det tomme rommet. Øyelokkene mine var tunge, hodet verket og ting snurret rundt. Likevel dro jeg dyna forsiktig av meg, satte meg opp på sengekanten og lot føttene treffe det kalde tregulvet. Jeg gikk stille bort til døra og dro håndtaket ned før jeg gikk snublende ut. Det sterke lyset traff meg som et hardt slag, som fikk meg til å ta et skritt tilbake. Mens jeg gikk videre virket alt så lyst, sånn som man ofte forestiller seg himmelen. Når jeg kom inn i stua satt alle sammen i den store sofaen og så på TV. "Hei" sa Ashton smilende når han så meg. Jeg stod lenge å nølte uten å svare før Jason reiste seg opp og kom bort til meg. "Kom da" sa han mykt og la hånda nederst på ryggen min. Vi gikk sammen bort til sofaen og satte oss ned. Jeg følte meg ganske varm, fjern, sliten og ubrukelig der jeg satt og så fremfor meg uten å fokusere på noe. "Går det bra?" spurte Ashton litt bekymret. Jeg så bort på han og tok meg selv i å puste tungt med munnen åpen uten å i det hele tatt svare. "Hallo?" sa han og viftet med hånda foran fjeset mitt. "Ja, jada" svarte jeg, tror jeg. "Jeg skal finne noe mat til deg" sa Jason mens han reiste seg opp. "Jeg finner noe rent tøy" ropte Ashton halvveis ut døra. Bare noen sekunder senere la Will hånda på brystet mitt, som fikk meg mer våken. Jeg dyttet håmda vekk men han tok den tilbake. Han fortsatte og gjorde mer og mer. "Slutt" sa jeg og resie meg opp. "Ro ned da babe" han dro meg tilbake og la hendene sine over alt på meg. "Gå vekk" jeg prøvde å få han vekk fra meg men det funket ikke. Når det ikke gikk tok jeg i og slo til han i fjeset. "Drittunge" sa han surt før han slo til meg i magen så jeg lente meg på armen hans. Han dyttet meg lett så jeg tok et skritt bakover før jeg kastet opp. Hendene mine var lent på knærne idet Ashton og Jason kom tilbake. "Vel nå trenger du ihvertfall nytt tøy" sa Ashton litt leende. Jeg tørket meg forsiktig med hånda og så bort på dem. "Morsom du" sa jeg med et halvt smil før jeg rettet meg opp. "Du trenger nok litt øvelse" lo Ashton idet han ga meg tøyet. "La meg trene deg" jeg byttet på å se på han og Jason noen ganger før jeg nikket.
Jeg gikk inn på badet for å skifte. Når jeg kom ut igjen satt Will på gulvet og vasket. "Din egen skyld" nesten lo jeg. Han så små surt opp på meg før han fortsatte. "Ta noe å spise da" Jason strakte ut en tallerken med blomster mønster så jeg kunne ta hva jeg ville fra bordet. "Sikker på at du ikke prøver å gjøre som heksa i Hans og Grete? Alltid så mye mat" lo jeg.

Jason's POV:
Ashton var ute i hagen og lærte DN å sloss. Jeg hatet synet av dem sammen, hvor glade de så ut og hvor redd jeg ble for å miste henne.
Jeg hater å føle meg så hjelpesløs.
Mann deg opp! Du har fanget henne, hun er din!

Uansett hvor mange ganger jeg sa det til meg selv, var jeg aldri sikker og jeg hatet meg selv for det.

----------------------

Jeg heiv meg ned på sofaen i frusterasjon og skrudde på TV'en. Faen ass kan han ikke bare manne seg opp, få seg en ny(som vil si kidnappe)og holde seg unna dama mi. Mens jeg bladde igjennom kanalene, kom hun inn i stua.
Med det smilet jeg hadde savnet, øynene som landet rett på mine og håret som falt helt perfekt uansett hva hun gjorde. "Ikke se sånn på meg" mumlet hun flaut. "Hvordan da?" små lo jeg tilbake mens jeg fortsatte å se intenst på henne. "Sånn! Så eh jeg vet ikke" hun byttet på å se på meg og ned i bakken mens hun snakket. Jeg fortsatte å le mens jeg hinta til at hun skulle sette seg ned ved meg. Ikke at det var plass sånn som jeg satt. Idet hun skulle løfte opp beina mine for å sette seg, dro jeg henne til meg så hun falt på fanget mitt. Jeg gled ned i sofaen så jeg lå med henne oppå meg. Hun snudde seg på magen. Sakte lot jeg hendene mine gli ned i bukselommene hennes før jeg klemte til. "Ah! Dust" utbrøt hun leende mens hun ristet lett på hodet. "......" vi så forskrekket bort på døra.

---------------------------------------

Heii <3
Vil dere ha mer?

You've reached the end of published parts.

⏰ Last updated: Oct 30, 2016 ⏰

Add this story to your Library to get notified about new parts!

Kidnappet kjærlighetWhere stories live. Discover now