Kidnappet kjærlighet

Kidnappet kjærlighet del 11

"Jeg er kjæresten din" sa han og kysset meg på munnen.  Jeg kysset han tilbake. Bare fordi jeg ville tro på han og fordi han var døds kjekk. Han stoppet opp "Er det noe galt?" Jeg så ned i sofaen "D d det er bare det at...jeeg husker deg ikke..." stammet jeg. "Og hvem er det" sa jeg og pekte mot det ene hjørne av sofaen. I hjørnet satt det en gutt med mellom lyst hår som var bundet. Han hadde bind for munnen og beina og armene var bundet sammen. Jeg så rart på han som tydeligvis var kjæresten min. "Det er lillebroren min" sa han og smilte søt. "Hvorfor er han bundet da?  Hva heter han? Hva heter du?!"

"Eh...vi leker" sa han fort. "Leker?" sa jeg så på han med et rart blikk. "Ja, eller han er bare irriterende. Og foresten jeg heter Jason og det er Isac" smilte han. "Jason" gjentokk jeg sakte. Han nikket og smilte. Jag la hodet ned på fanget hans. "Virker kjent" Han strøk meg forsiktig over håret. Jeg lå der ganske lenga og bare studerte han mens jeg tenkte på alt mulig. Han fortsatte å stryke meg over håret. Jeg smilte smått mens jeg så opp på Jason.

Isac's POV:

Jason la hodet til DN over på puta og kysset henne på pannen. Hun hadde sovnet igjen. Han kom mot meg og tokk av munn bindet. "Ser du, det er kjæresten min" sa han ertende. "Hun er min" veste jeg tilbake. "Nei! Hun vill ikke tro deg og jeg elsker henne"

"Hun vil huske meg! Hun må huske meg" nesten ropte jeg. "Hey, Isac ikke vekk kjæresten min" lo han.

Jeg ga han et surt blikk tilbake. Han snudde seg og gikk opp trappa. "DN!" viske ropte jeg. Hun virdde litt på hodet men jeg fikk ikke noe svar. "DN!" sa jeg litt høyere. "m.m.m" hørte jeg fra henne. "DN, se på meg" Hun satte seg sakte opp og så bort mot meg. "Jeg savner deg"

DN's POV:

"Jeg savner deg" sa han med et trist fjes. Jeg så bort på han uten å svare. "DN, husker du meg?" nesten gråt han. Jeg har aldri sett han gråte. Jeg ble trist av å se på han. "Vær så snill DN svar meg" nå gråt han faktisk. "Isac" visket jeg. Han så opp på meg med tårer i øynene. "Jeg elsker deg" gråt han mens han smilte. "Isac jeg..." jeg rakk ikke si mer før døra åpnet seg. Jeg la meg fort ned og latet som jeg sov. Jeg kunne høre skritt ned trappa. "Er kjæresten min våken" hørte jeg noen si. Antagelig Jason. "Nei" sa Isac grettent. "Hun er foresten kjæresten min"

"Pøh" fnøs han. Jeg kjente sofaen gikk ned ved siden av meg. "Går det bra?" sa han med en søt stemme og strøk meg i kinnene. Jeg snudde meg mot han og smilte. Han smilte tilbake mens han løftet meg opp på fanget sitt. Jeg gjepet og la hodet ned på skulderen hans. "Sovet godt vennen?" visket han inn i øret mitt og kysset med i pannen. Jeg nikket og kysset han på kinnet før jeg kysset han lett på munnen. "Å, som jeg elsker deg" mumlet han og kysset meg igjen. Jeg satt meg med beina på hver side av han mans vi fortsatte å kysse. Jason holdt rundt meg og vi la oss ned. Jeg så bort på Isac. Han så både trist og sur ut. Han ristet litt på hodet når han merket at jeg så på han. Jeg trakk meg fra Jason. "Hva er galt baby?" sa han og kysset meg på halsen. "Jeg kan ikke gjøre dette" mumlet jeg lavt. "Hvorfor ikke?"

"Eh...mmm...jeg...er sulten!" kom det ut av meg. "Skal lage litt mat jeg" sa han før han gikk opp.

"Hvorfor gjør du dette?" spurte Isac når døra lukket seg. "Gjør hva da?" sa jeg smilende. "Dette" mumlet han. Jeg satte meg bort til Isac. "Hvorfor?"

"Isac jeg..." jeg stoppet opp og kysset han på munnen. Han kysset meg tilbake og jeg merket at han smilte. Jeg trakk meg unna igjen. "Isac jeg husker deg" Han smilte stort og klemte meg hardt. "DN?! Hva vil du ha å spise?" ropte Jason. Jeg trakk meg fort fra Isac. "Bare ta noe" ropte jeg fort tilbake. Jeg så fort bort på Isac igjen. "Jeg er glad i deg Isac" smilte jeg. "Jeg elsker deg" svarte han. Jason kom ned med en stor talerken med masse forskjellig. "Litt mye kanskje?" måpte jeg. Han satte seg ned ved siden av meg. "Ingenting er for mye for jenta mi"

"Skal ikke broren din få noe?" spurte jeg og så mot Isac. Jason bare så spørrende på meg. "Kom igjen han trenger jo mat han også" sa jeg og tokk med litt mat til han. Jeg tokk av tauet på armene og ga det til han før jeg satte meg ved Jason igjen. "Du er altfor snill DN"

Jeg smilte og tokk meg litt mat. Når jeg var ferdig med å spise merket jeg at både Jason og Isac stirret på meg. "Hva? Har jeg sølt? Gjorde jeg noe galt?" sa jeg forvirret mens jeg vekslet mellom å se på Jason og Isac. Begge smilte drømmende. "Hva?" sa jeg enda mer forvirret. Når jeg fortsatt ikke fikk noe svar bitch slappa jeg Jason så han falt på gulvet. "Wow" sa han overasket. Han smilte fortsatt og satte seg opp. "Hva?" prøvde jeg å si serriøst men jeg begynte å smile. Fortsatt ikke noe svar. "Isac?" Nei vel ikke noe svar men drit i det. "Kan vi gå en tur i skogen?" sa jeg oppspilt og satt meg ned ved han. "Ikke akuratt nå" sa han nølende. "Hvorfor ikke?" fortsatte jeg og lagde valpe øyne. "Jeg...skal...møte gutta" nølte han. "Ok, kan jeg dra til byen da?"

"Ikke alene" svarte han overbeskyttende. "Jeg kan ta med meg Isac" nesten lo jeg. Han så bort på Isac med et 'serriøst' blikk. "Kan du ikke bli her og...se en film?" sa han fort. Jeg lente hodet på kanten og laget et trist fjes. "Du vi kan gjøre det imorgen" sa han og kysset meg på munnen. Jeg kysset han fort tilbake og satte meg i sofaen igjen. Jason gikk opp trappa. "elsker deg" ropte han ned til meg og lagde sleng kyss. Jeg smilte stort og så døra lukke seg. Jeg så bort på Isac som prøvde å lage et faje smil. Jeg humpet meg bort til han. "Du sa du husket meg" mumlet han og så meg dypt inn i øynene. Jeg nikket. Han smilte søtt. "Vet du hva jeg ikke skjønner?" spurte jeg og smilte stort. "Nei" sa han usikker og ristet på hodet. "At det går ann å bli sååå trøtt når man har sovet sååå lenge" sa jeg og gjespet. Jeg la hodet ned på skulderen hans. Han små lo litt og la armen over skulderen min. "Skal du legge deg?"

Jeg ristet på hodet. Isac løftet meg opp på fanget sitt så jeg satt med et bein på hver side av han. Jeg lentet meg ned på brystet hans, og hørte hjertet dunke. Han kysset meg lett på hodet. Jeg satte meg forsiktig opp og tullet med håret hans. Han smilte drømmende. Så søt❤ Jeg beit meg lett i leppa og lente meg mot han. Leppene våre traff hverandre. Han holdt meg rundt midjen og kysset meg mykt. Vi la oss ned. "Hva gjør vi med Jason og de?" spurte Isac. "Jeg vet ikke" Isac så opp mot taket og holdt en finger forran munnen min. Vi hørte skritt mot døra. Isac grep tak i fjernkontrollen og skrudde på tv-en. Vi tokk hver vår spill kontroll og begynte å spille. Døra åpnet seg sakte...