Kidnappet kjærlighet

Kidnappet kjærlighet del 12

Jeg prøvde å ikke se opp mot døra, bare på skjermen. "Yay!" ropte jeg og heiv en puta på Isac. Han veltet på siden, når han satte seg opp la han fra seg kontrollen og hoppet på meg med en pute. "Du skal få!" tulle ropte han. Han satt seg oppå meg og moste klemte meg. "Hey, for hardt Isac" lo jeg. Han satte seg opp med et stort glis. "Hva er det Isac?" sa jeg smilende men usikker. Han smilte enda større. "Isac, jeg er redd" "Neida" smilte han. I øyekroken kunne jeg se Jason som stod i trappa. Han smilte litt skjevt men jeg kunne se at han også var trist. Jeg rakk ikke tenke mer på det før Isac begynte å kile meg. Jeg prøvde å stamme fram noe men det funket ikke. Det føltes ut som at de i den nærmeste byen kunne høre meg le men hvor nærme er liksom den? "I I Isac je jeg får ikke puste" lo jeg. Han stoppet fort. Jeg fortsatte å le "Lurte deg" ropte jeg og prøvde å rulle meg over han. Før jeg fikk det til kysset Isac meg på munnen. Jeg la meg ned igjen og kysset han. Plutselig smalt døra hardt igjen. Vi trakk oss fra hverandre. "Fader!" mumlet jeg. "Elsker deg" sa jeg og løp mot døra. "Snart tilbake" Jeg løp ut etter Jason. "jason! Jason!" ropte jeg og løp den veien jeg tror han gikk. Jeg tokk han igjen ved den tredje døra. "Jason?" sa jeg lavt og la hånda på skulderen hans. Han snudde seg brått med et surt blikk. Jeg ble litt redd og trakk meg unna men jeg gikk fort tilbake igjen. "Jason?" sa jeg med tårer i øynene. Han ristet surt på hodet. "Jeg mente det ikke" nesten gråt jeg. "Du kysset Isac" sa han grettent. "Vi hadde det bare litt gøy og når jeg så inn i øynene hans så jeg deg. Han minnet meg om deg Jason, jeg elsker deg" Han så på meg som om han hadde en hemmelighet. Jeg gikk nærmere og klemte han hardt. Han klemte meg svakt tilbake. Når jeg gikk fra han var han våt på skulderen. "Vær så snill, tilgi meg" gråt jeg. Han svarte ikke bare så på meg. "Jason?" sa jeg spørrende. "DN" mumlet han. Jeg kjente tårene renne nedover kinnene mens jeg så på han. "DN" mumlet han igjen. Vi stod der lenge å bare så på hverandre. Jeg orket ikke å bare stå der lenger, jeg svelget hardt og gikk mot han. Nå stod jeg nesten oppå han. Jeg tok tak og kysset han hardt på munn. Jason løftet meg opp og jeg tok beina rundt han. Jeg merket at Jason gikk mens vi kysset. Jason la seg sakte ned i senga med meg oppå seg. Jeg trakk meg fra han og smilte. Jeg dyttet meg litt lengre ned og begynte å kneppe opp skjorta hans. "Jeg kan ikke gjøre dette" mumlet jeg. "Hva?" kom det fra Jason. "Hæ? Kan vi gå en tur?" sa jeg fort. "Nå?"

"Ja?" sa jeg og lagde sutre fjes før jeg dro meg opp og kysset han på munnen. "Javel" sa han med et stort smil når jeg trakk meg fra han. Jeg reiste meg opp og gikk ut døra til gangen. "Skal vi ta med Isac?" spurte jeg og snudde meg mot han. "Nei, hvorfor det?" sa han og så rart på meg. "Det ser ikke ut som om vennene dine liker han" sa jeg og så mot dem. Jason gikk bort til de andre. "Dere gjør ikke en dritt imot Isac!" veste han, tror ikke det var meningen at jeg skulle høre det. Han kom tilbake og tokk hånden min. "Kom igjen, hva tror du han skal gjøre? Slå deg ned og rømme?" jeg lo "Han er jo broren din"

"Jeg er redd for det" mumlet han lavt. "Hæ?" jeg begynte å gå ned mot kjelleren og Isac. "Okey, men du må vite at jeg elsker deg" sa han nesten litt trist. Jeg stoppet fort opp og dro han inntil meg. Jeg kysset han hardt på munnen. "Åh, jeg elsker deg" visket han flørtende inn i øret mitt. Jeg gikk ned til Isac som sov på sofaen. Så søt han er. Han ligner egentlig ikke på Jason idet hale tatt! Det ser ut som om han er mer på min alder også. Jeg la meg forsiktig ned ved siden av han og strøk håret vekk fra fjeset hans. Jeg har så lyst til å bare kysse han. Jeg la meg sakte nærmere og kysset han forsiktig på munnen. Isac kysset meg tilbake og trakk meg inn i en klem. "Jeg har savnet å gjøre det" visket han. "Vi skal ut" mumlet jeg "vi skal ut" Han reiste seg fort opp. "Vi kan komme oss vekk" sa han iverig. "Jeg vet ikke, jeg vet virkelig ikke" sa jeg mens jeg reiste meg. Jeg tok hånden hans og gikk opp trappa. Like før vi gikk ut døra slapp jeg hånden hans. Jason ga meg en jakke og et par sko før han heiv noe tøy til Isac. Jeg tok på meg jakka som var altfor stor og skoene før jeg satte meg ned på gulvet. "Hva er galt?" sa Jason mens han satte seg med armen over skulderen min. "Jeg...er bare slitten" mumlet jeg og la hodet på skulderen hans og tok henda foran ansiktet. "Vi kan gå en annen gang" visket han inn i øret mitt mens han la hodet oppå mitt. "Men jeg vil ut" mumlet jeg. "DN, er du sikker? Du ser ikke helt frisk ut" Jason la hånda på pannen min. "Du er glo varm!" utbrøt han.

Isac's POV:
"Vær...så...snill" stammet DN. Jeg syntes synd på henne men hva skulle jeg liksom gjøre. Jeg satte meg ned på den andre siden av henne og kjente på pannen hennes jeg å. "Han har rett, du brenner opp" sa jeg forskrekket. Jason så rart å meg. "Hun vet kanskje ikke sannheten men jeg vil hjelpe henne! La oss samarbeide for en gangs skyld" sa jeg surt uten at DN hørte det. Vi tok en arm hver og hjalp henne opp. "Vær...så...snill" stammet hun igjen. Jeg nikket lett mot døra og vi gikk ut og satte henne ned på en benk. Jason dro meg med seg litt lengre bort og begynte å snakke.

DN's POV:
Jeg reiste meg opp fra benken og gikk et par skritt før jeg stoppet opp å lente meg på et tre. Jeg myste med øynene og prøvde å se tydeligere. Alt var uklart og snurret rundt. Foran meg...eller bak meg, jeg vet egentlig ikke helt var det en gress sti. Jeg prøvde å gå mot den når alt ble mørkt.

Isac's POV:
Jeg stod å ignorte Jason når jeg så fort bort på benken hvor DN ikke var lenger. "Hva faen?" sa jeg og dytta Jason vekk. Han så surt på meg. Jeg himlet med øynene. "DN din idiot!" sa jeg og pekte på benken. "Oh shit! Vi har greid å miste henne! God" ropte han oppgitt. Jeg løp bort til benken og så meg rundt. Det var ganske mørkt og nesten umulig å se noe. Plutselig så jeg noe som kunne være DN. Jeg løp så fort jeg kunne og satte meg ned. Det var henne. "Jason!" ropte jeg mens jeg snudde henne rundt.
~❤~
"Jeg vet du er dum altså men du må få henne til legen!" ropte jeg surt. Før han rakk å svare hørte vi noe fra DN. "Host! Host!" hun snudde seg på siden og tok hånden opp mot munnen. På den tiden jeg har kjent henne er en av de tingene jeg har lært om henne at når hun sover tar hun alltid hånden opp mot munnen og tar neglen på tommelen mellom tennene. Det høres kanskje rart ut men det er drit søt. Hun...