Hva faen forlater de meg! Døra åpnet seg og de heiv meg ut. Jeg landet med fjeset først i grusen. "hva var det for!?" skrek jeg mens jeg prøvde å komme meg opp. De hadde bundet hendene mine på ryggen med et ubehagelig tau. Det var umulig å komme seg opp så jeg satte meg på knærne. "Pell deg inn!" sa han som sikkert var sjefen mens han pekte på et hus ca. 100 meter unna. "ehem...tror du jeg kommer meg dit når jeg ikke kommer meg opp en gang!?" sa jeg halv kvalt. De to andre kom å hjalp meg opp. Jeg begynte å puste panisk og tårene presset på igjen. Men de skulle ikke få gleden av å se meg gråte "hva faen er galt?" før jeg rakk å svare kastet jeg opp på de som hjalp meg. De rakk ikke gå unna før jeg kastet opp på sjefen også. Jeg satt på knærne igjen fordi de hadde sluppet meg." Jeg sa jo jeg var kvalm" sa jeg nesten leende selvom det var noe av det verste jeg viste. De førte meg bort til huset, det var større enn man skulle tro. I kjelleren var det en stor sofa og tv. Oppe var det do og et kjøkkn. Det var også noen rom jeg ikke fikk gå inn i... Nå som jeg kan se bedre på dem så kan de ikke være eldre enn 18, noen av de var sikkert 16 også. Opprørere. De heiv meg ned i kjelleren med en bøtte og noe tøy. "Hva skal jeg med bøtta" skrek jeg. Ikke noe jævela svar nå heller. Jeg plukka opp tøyet, det var en svart blonde bh og en matchende truse. Vil de jeg skal strippe!? Jeg heiv det oppi bøtta og gikk bort til sofaen. Den var beigie og den mykeste jeg noen gang har sett. Jeg la meg ned og sovnet etter et par sekunder.
Når jeg voknet satt det en gutt på min alder i den andre enden av sofaen. Han var nok litt høyere enn meg hadde lyst, velfikset hår. Han satt å spilte på tv'en. "Hei" sa han når han merka jeg var våken. Jeg blunka et par ganger for å være sikker på at han var der. "eh...hei" svarte jeg nølende. Han la fra seg spillkontrollen og satt seg nærmere meg. "Hva er det?" sa han og så seg rundt. "nei..ikke noe du virker bare kjent" Han strakte fram hånda for å presentere seg.
YOU ARE READING
Kidnappet kjærlighet
FanfictionDN er 16år men voksen for alderen. Hun greier seg godt alene, faren er død og moren er alltid bort reist så hun bor for seg selv. DN kan være barnslig men er også tøff. Jeg gikk hjem fra skolen når en svart bil med møkkete ruter kom kjørende opp ve...
