Kidnappet kjærlighet

Kidnappet kjærlighet del 10

reiste seg sakte opp og vrengte av seg t-skjorta. Nå var det min tur til å stå stirre. OH, SO H❤T! Jeg smilte smått. "Liker du det du ser" ertet Isac mens han tok av shortsen. Jeg rødmet smått men fortsatte å se på han. Isac gikk forbi meg og skrudde på dusjen. Den var ganske stor så begge fikk plass. Jeg halte meg inn i dusjen til Isac og lukket igjen. Jeg kjente det varme vannet renne nedover ryggen og til foten. Det svei sykt når det traff såra! Jeg lukket øynene hardt igjen for å greie å stå der. Plutselig ble jeg enda varmere Isac klemte meg. Jeg klemte han tilbake før jeg åpnet øynene og så opp på han. Jeg lente meg enda nærmere han og han gjorde det samme. Leppene våre traff hverandre. Det ble fort til klining. Jeg lente meg inn til veggen i dusjen, Isac holdt rundt meg. Jeg begynte å le når Isac lagde en grimase. "Litt mye vann?" lo jeg. Han nikket og kysset meg på kinnet. "Svir det ikke?"

"Jo litt" sa han usikker. Vi hadde fått bort det meste av blodet så vi gikk ut av dusjen. "Hva med hånkler" sa Isac og så seg rundt. "Jeg aner virkelig ikke" svarte jeg og åpna alle skapene. "Ingenting her" mumlet jeg med hodet inni det ene skapet. Når vi hadde gjennom søkt alle skapene fant Isac et hånkle. Han tokk det over meg og dro meg til han. Jeg ga han en klem og tok hånkle. Jeg tørket meg fort før jeg begynte å tørke forsiktig ved såra til Isac. Vi kledde på oss og gikk ut av badet. Isac hadde bundet biter av en gammel hvit t-skjorte rundt foten min men han nektet å ta noe for sine. "Hatt det gøy?" hørte jeg bak meg. Vi snudde oss brått. Forran oss stod han som hadde pisket oss. "Hvem er du?" sa jeg litt sånn små surt mens jeg holdt godt i Isac. "Will. Will Brach" sa han med et halv, ondt smil om munnen. "Kom vi går" sa jeg til Isac. "Må dere gå allerede" sa han med et overasket/frekt blikk. "Ja" svarte jeg fort mens jeg fortsatte å gå. "Nei, ikke gå enda" sa han med en stemme som fikk meg til å stivne. Jeg begynte å gå igjen mens jeg dro med meg Isac. Jeg dreit fullstendig i hvor vondt det var. "Hey! Jeg sa IKKE gå!" ropte han etter oss. Isac stoppet meg. "Hva kan han gjøre?" prøvde han å si med et smil. Jeg er faen meg lei av den jævela idioten! Jeg trampet bort til han. "Hva faen skal du gjøre nå!? Jeg er drita lei deg og hvordan dere bahandler oss! Du er en jævela dritt!" jeg rakk ikke si mer før han bitch slappa meg så jeg falt på gulvet! Isac tokk vekk hånden min fra der han slo for å se. "Åh! Du skal få igjen!" spyttet jeg og sparket han i leggen. Mens han surret rundt reiste jeg meg opp og mælte til i magen hans. "Din...Jævela...Dritt!" ropte jeg mellom hvert slag. Jeg snudde meg mot Isac. "Han skal ikke få skade deg" sa jeg rolig. "Hva med deg?" svarte han bekymret. "Ikke meg heller" sa jeg litt surt. Rett etter jeg sa det ble alt svart. Det eneste jeg kunne høre var uklare rop "DN!"

Ah...hodet mitt svir! Jeg åpnet øynene smått og kunne se noen som satt ved siden av meg. Han strøk meg sakte over håret. "Går det bra?" sa en mild stemme. Jeg vrei hodet sakte opp og så en mørk håret gutt. Han kysset meg på pannen før han reiste seg opp. Jeg løftet hodet fra puten og åpnet øynene helt. Jeg lente meg fort over kanten til sofaen og kastet opp på skoa til han mørk hårete fyren. Jeg la hodet tilbake på puta. "U unnskyld" mumlet jeg. "Det gjør ingenting" sa han og smilte. "Trenger du noe?" Jeg ristet lett på hodet og han satte seg ned igjen. "Hva gjør du her?" sa jeg etter en stund mens jeg satte meg opp. "Hva jeg gjør her? Jeg er her for deg" sa han og tok armen rundt meg. Jeg la hodet ned på skulderen hans og så rett frem. "Men...hvem er du?"mumlet jeg og så opp på han. Han så veldig skuffet ut når jeg sa det. Sa jeg noe galt? Burde jeg kjenne han igjen? Eller vite hva som skjedde før jeg våknet? "Jeg er....." svarte han og.....