Lost the Night ⊳

0.4 Skjorteløse Calum

Andrea på bildet

LOST THE NIGHT / 04 / CALUM

"Hvor mye er klokka?" spør Luke, med øynene limt fast til tven foran oss. Fingertuppene hans danser glatt over konsollen i hendene hans, og jeg sukker da han scorer enda et mål på FIFA.

"Nesten seks," svarer Ashton, som sitter på gulvet og klipper av ermene på en t-skjorte til konserten senere. Luke nikker ved siden av meg.

"Vi burde finne på en sang til publikumet i kveld," hører vi Michael fra sakkosekken i hjørnet av rommet, som sitter med gitaren i fanget.

"Go ahead," nikker Ashton uinteressert for oss andre tre, og Michael himler smått med øynene før han setter sammen et par akkorder på egenhånd.

Jeg legger fra meg konsollen da Luke scorer enda et mål, og han sender meg et overlegent blikk.

"Jeg trodde du liksom skulle eie meg, du som faktisk spiller fotball." Han legger fra seg sin konsoll også, og lener seg tilbake i sofaen ved siden av meg. "Men du suger jo."

"Jeg suger ikke," hisser jeg, og drar de lange krøllene vekk fra fjeset. "Jeg bare er ikke helt våken."

"Nei, for du har jo tankene et helt annet sted," legger Luke til, som om han vet alt om meg.

"Hold kjeft," brummer jeg, og snur meg vekk da rødfargen får ansiktet mitt til å stige i temperatur.

Lyden av at Ashtons telefon ringer, avbryter heldigvis samtalen. Ashton lyser opp i det han ser hvem det er, og han legger telefonen til øret med et glis. "Halla, Max."

Jeg blir med ett litt nervøs, og alle slutter med en gang med det de gjør.

"Sett på høyttaler, da!" smiler Michael, og legger fra seg gitaren på gulvet. Ashton gjør som han sier, og det tar kun sekunder før vi kan høre Max sin lyse, klare stemme fra telefonen.

"Aaash!"

Krølltoppen ler, og Michael er straks rett ved siden av han.

"Hei, Max!" roper fargeklatten inn i telefonen, og Max ler fra den andre enden.

"Michael! Herregud så gøy å høre stemmene deres igjen."

"Så, har du tenkt deg på en av konsertene våre?" spør Ashton, "Vi kan sikkert få deg inn på et eller annet vis."

"Ja, vi kommer faktisk på den i kveld."

"Vi?" spør Michael, som dratt rett ut av tankene mine.

"Ja, jeg, Leona og en venninne av oss. Hun siste er helt hekta på dere," ler hun videre, og jeg kjenner pulsen stige. Leona kommer?

"Vi skal til og med på Meet and greet, så dere blir ikke kvitt meg," fleiper hun, og jeg sperrer opp øynene. Noe bakgrunnsstøy får Max til å bli stille litt. "Eller, det er bare jeg og hu Andrea som skal møte dere, Leona... Kunne ikke."

Jeg blir med ett ukomfortabel, noe sier meg at det egentlig er noe annet som får henne til å takke nei.

"Kunne hun ikke?" spør Michael, og jeg ser en skuffelse skylle over trekkene hans. "Hva kan være viktigere enn å møte oss?" spør han, etterfulgt av en liten latter fra han selv for å vise at han bare fleiper. Max ler også.

"Det får dere nesten spørre henne om selv."

"Vent, er Leona der også?!" spør Michael ivrig, og egentlig vil jeg bare kaste spillkonsollen rett i det grønne bakhodet hans.