1.6 Angrer han?

974 111 75
                                    

Vær så god^^^ vi kan ha felles begravelse

Gjør meg en tjeneste og kommenteeer :DD Klarer vi 40-45 votes og 35 kommentarer før søndagskapittelet?


LOST THE NIGHT / 16 / LEONA

Jeg får stadig vekk tilbakeblikk til da Calum og jeg var her når vi går inn i bussen, og jeg gjenkjenner alt selvom det var mørkere her da jeg var her sist. Jeg kan ikke la vær å gløtte bort på bildeveggen da vi får forbi den, og til min overraskelse er bildet av Calum og jeg tilbake.

"Kommer du?" spør Michael meg, og det er først nå jeg merker at jeg har stoppet å gå.

"Jada," svarer jeg stille, og er nødt til å gjemme det sjokkerte smilet som smyger seg oppover kinnene mine. Vi går inn mot det som skal være stua i bussen, og setter oss ned foran tven.

"Hvor er de andre?" undrer jeg, og med timingen helt perfekt, kommer Calum subbende inn fra kjøkkenet med mobilen i hånda og fotballshorts som det eneste plagget på kroppen hans. Akkurat som første gang vi møttes tilbake på campen.

Han vet tydeligvis ikke at jeg er her, for når han ser meg, gir han meg et overrasket blikk før han ser på telefonen sin igjen. Jeg visste ikke at han var her, heller, så vi er vel like langt i løypa.

"Ash og Luke er ute et eller annet sted, ser sikkert på London Eye eller noe shit," svarer Michael, og vet at jeg allerede har sett at Calum er her hjemme.

Det er vanskelig å ikke stirre, Calum har blitt bredere over alt (og er utrolig brun), og fått mye større armer. Jeg har også full utsikt over alle de nye tatoveringene hans; blant andre "ALIVE" nede ved håndleddet hans, og noe smått på siden av låret.

Jeg klarer ikke unngå å skimte en svak rødfarge i kinnene hans, og hvordan han etter å ha sett meg første gangen, mistenksomt kun ser ned på mobilen. Han går videre til gangen, som jeg tipper var hvor han skulle gå i utgangspunktet.

"Er det noe spesielt du vil se?" spør Michael fra ved siden av meg, og blar gjennom Netflix på den store tven foran oss.

Jeg tenker litt, før jeg svarer, "Starstruck?"

Michael ler overrasket, "Starstruck?" Han trekker på skuldrene. "Okey."

Selvom filmen går foran oss, virker det ikke som at noen av oss følger særlig med. Starstruck er en av mine favorittfilmer, men jeg klarer bare ikke bry meg. Jeg har så mye annet å tenke på, sånn som grunnen til at Calum hadde tatt ned bildet, og at han har tatt det opp igjen. 

Det som forundrer meg mest, er at jeg egentlig ikke er så sur på han i det hele tatt. Jo, selvfølgelig knuser det meg at han tok den bildet for at andre jenter ikke skulle spørre da de tilbrakte natten med han, men han tok jo det opp igjen da jeg så det? En side av meg er mer smigret enn såret, og det virker som at den siden er den regjerende i dag. Spesielt når noe sier meg at han kanskje kommer til å fortsette å ha det oppe.

Vi har kommet til den delen av filmen hvor Christopher Wilde og Jessica går på stranden, og Chris sier at hun ikke kan fortelle noen om hva som har skjedd, og at de har hengt sammen.

"You can't tell anybody about what happened today. Not even your parents," sier Chris på tven, og jeg blir sjokkert da til og med Michael blir stille og konsentrerer seg om filmen.

"Why? They're not gonna go post it on their blog or anything," svarer Jess.

"If we go down there, if we get photographed together, it will get crazy. And I won't get this movie deal."

"Why does it have to get crazy?"

"Cause I'm Christopher Wilde, and you're just an ordinary girl."

Michael gisper ved siden av meg, og jeg kjenner hjertet mitt bli sagte revet fra hverandre. Jeg kjenner meg sånn igjen, og det har jeg ikke skjønt før nå. Jeg vet ikke om jeg valgte denne filmen for å bevise noe for meg selv, eller bare fordi at jeg liker den, men den får uansett Michael til å se engstelig bort på meg, noe jeg ignorerer.

Vi ser resten av filmen i stillhet, og jeg beundrer de gode skuespillerne helt til det siste sekundet. Selvom det er en ganske overfladisk film, så tror man på den. Eller kanskje det bare er meg, som kan relatere på en eller annen måte.

"Jeg bestiller noe mat," sier Michael da rulleteksten kommer, og reiser seg opp.

"Cal, skal du ha noe mat du også?" roper han, og får et "ja" tilbake.

"Husk cola," legger Calum til fra det andre rommet, og jeg blir nok en gang dratt tilbake i tid. Jeg har en mistanke om at Calum egentlig ikke har forandret seg nesten noen ting når han er alene med kompisene sine. Kanskje han føler at han ikke trenger å oppfylle alle forventninger da, men at han bare kan være seg selv. Hvis hans sanne seg er den han var på campen... Da vet jeg ikke om jeg klarer å holde meg unna han.

"Notert," sier Michael, og går ut av stua for å antakelig bestille pizza.

Jeg blir sittende i sofaen for meg selv, men blir straks besøkt av Calum selv (som foresten fortsatt går uten skjorte).

"Hei," sier han da han setter seg ned der Michael tidligere satt. Jeg sier det samme tilbake, og blir overrasket over hvor unormalt pratsom han er, selvom han så langt bare sier hei.

"Jeg så bildet var hengt opp igjen," sier jeg, uten å tenke på hvor jeg vil med dette.

Han lyser opp, og ser straks opp på meg. Jeg kan så vidt skimte et rykk i munnviken hans, men han snur blikket sitt beskjedent til fanget sitt.

Jeg forstår ikke at han kan være så nydelig, men ikke vet det selv.

"Jeg vil bare si unnskyld for det som skjedde på Halloweenfesten, jeg eh... Vet ikke helt hva som gikk av meg," sier han, og ser tilbake opp på meg igjen. 

En tom følelse skyller over meg; sier han unnskyld for at han inviterte meg med hit? Mente han det ikke? Angrer han?

Jeg nikker stumt, og prøver å gjemme det faktum at jeg holder på å bli kvelt. Den voksende klumpen i halsen hindrer pusten i å gå normalt, og jeg kan kjenne at hjertet dunker fortere.

"Jeg håper ikke det har gjort det kleint mellom oss," fortsetter han. Men på festen virket han jo så ivrig, han virket så... Lysten. Hva har forandret innstillingen hans nå?

Jeg smiler smått, og rister på hodet, "Neida."

Som om det ikke var kleint fra før av, liksom.

Han puster lettet ut, "Så bra."

+

Fra nå av blir det ganske spennende, just warning you guys :D:D

Igjen tusen takk for at dere leser skribleriene mine, JEG ELSKER DERE SÅ MYE AAHHH dere gjør meg gal im so happy

Sånn ellers så har jeg det supert på skolen, tiende er digg så langt :) Har fått en kul skriveoppgave så da er jeg fornøyd

Håper dere har det bra <333

puss, ily

Lost the Night ⊳Where stories live. Discover now