Lost the Night ⊳

1.2 Casa Clifford

O   M   G SLEEPY CALUM AWW AWW AWWWWWWWW^

(35 votes før neste kapittel)

LOST THE NIGHT / 12 / LEONA

På en eller annen måte har vi klart å ende opp foran dørstokken til guttene. Max hadde tydeligvis fått en melding av Ashton noen dager tilbake, hvor de inviterte oss til et Starwars-maraton. Hun hadde selvfølgelig takket ja for begge to, og jeg kunne jo ikke trekke meg.

"Jeg visste jo ikke at du og Calum er uvenner da jeg fikk meldingen," beklagde hun når jeg spurte om hvordan hun kunne takke ja uten å spørre meg. Min sta side har fortsatt ikke tilgitt henne, så akkurat nå står jeg foran den digre døra uten å si noen ting.

"Vil du banke på?" spør hun forsiktig, men jeg ignorerer henne.

"Hallo, dette blir gøy. Vi skal bare se på film liksom, null stress," sier hun, og sulter borti meg med albuen sin.

"Det er stress når Calum er der," hvisker jeg uten å snu blikket vekk fra malingen på døra, og passer på å gjøre det så lavt at man ikke kan høre det fra den andre siden av murveggene. Ikke det at jeg tror noen kunne gjort det uansett, så massivt bygd dette enorme huset er. Det ser egentlig ut som et sånn hus det står at en av verdens rikeste kjendiser har kjøpt i et eller annet sladreblad.

Max sukker ved siden av meg, "Prøv å bare ignorer han, da, hvis dere er så uvenner."

Jeg skal til å si at det ikke er så enkelt, men holder munnen lukket. Det er ikke til noen nytte. Jeg virker kanskje som en sta drittunge, men jeg har faktisk innerst inne også litt lyst til å gå inn døra. Det at jeg ikke vil treffe Calum, betyr jo ikke at jeg ikke vil treffe de andre.

Som vanlig sporer Max tankene mine, "Fokuser heller på de andre guttene."

Jeg kjenner meg litt bedre med en gang, og nikker stille. Max slår knokene mot døra, som blir åpnet nesten med en gang.

"Heeei!" hviner Ashton, og trekker oss inn i en god klem. Det varme smilet hans får meg nesten til å glemme at jeg er sur på Calum. I det samme sekundet dukker Michael også opp, og det første han gjør er å legge armene sine rundt meg i en bamseklem.

"Så utrolig kult at dere gadd å komme," fniser han, og jeg noterer meg hvordan grønnfargen i håret hans reflekterer den i de skinnende øynene.

"Luuke! De har kommet!" roper Ashton, og Luke er nestemann til å komme inn i gangen. Som med de andre, gir vi også han en klem, og jeg er nødt til å trippe opp på tå for å kunne legge armen rundt nakken og de brede skuldrene.

"Selvfølgelig kom vi," svarer Max Michael fra tidligere, som om det er en selvfølge. Noe det for såvidt kanskje også er. Michael lyser opp i enda et av hans bedårende smil, og hjertet mitt varmes opp da han fortsatt minner om en liten kattepus, til tross for at han har blitt en mann.

"Calum er inne og spiller tv-spill," beklager Luke, og sender Max og meg hver vårt unnskyldende smil.

Max trekker på skuldrene, og jeg nikker.

"Vel, velkommen til Casa Clifford!" ønsker Michael oss velkommen mens han løfter en arm demonstrerende foran gangen. Luke klasker han i bakhodet, og sier; "Hey, vi ble enige om å kalle det House Hemmings!"

Max ler, og Ashton bare rister på hodet med hendene i kors over brystet.

Gangen ser litt annerledes ut i dagslys, men jeg kjenner meg fortsatt igjen fra festen som var her. Huset er lyst, og når vi går inn i den gedigne stua, er veggene heldekket av store vinduer. Huset har utsikt over hele London by, jeg kan til og med se leiligheten vår herfra.