Ashton og Calum^^ daaamn (og fy fader med den i stranden i bakgrunnen får jeg helt sykt WTN-feels FYUUUCK)
Enda et kort kapittel fordi jeg suger
LOST THE NIGHT / 24 / CALUM
"Hva er dette for noe?!" spør Ashton illsint i det han slenger et blad foran meg på bordet. Det høye smellet får meg til å skvette, og jeg blir fort dratt ut av min egen verden.
"Rockestjernen Calum Hood krangler med eksen på Bar Hermini, London," leser han opp, og ser forbannet på meg med to flammende øyne. "Kan du forklare?"
Jeg plukker opp bladet, og ser et bilde av Leona og jeg da vi kranglet på baren for to dager siden. Øynene mine skanner siden, og jeg fortsetter å lese det som står under;
Kan dette være sommerflørten Hood påsto han hadde glemt i et intervju noen uker tilbake?
Jeg slenger det fra meg på bordet igjen, uten å ville se mer. Det presser nederst i halsen når jeg tenker tilbake på krangelen, og plutselig gjør det vondt i kinnet der hånda hennes traff.
"Helt utrolig at du ikke en gang klarer deg et par timer uten å krangle," sukker han, og krysser armene over brystet.
Jeg himler surt med øynene mens jeg viker unna blikkontakt, selvom jeg vet jeg fortjener dette.
"Hva var det du sa til henne, da?" graver han, og jeg ser forskrekket opp på den sinte gutten.
"Det har da faen ikke du noe med," hisser jeg, og Ashton gnir en hånd i fjeset med et sukk.
"Det var ikke en gang jeg som var frekk først," mumler jeg.
"Nei naturligvis ikke," sier han, og setter øynene i meg før han fortsetter. "Det var jo du som gjorde tabben med å ta utfordringen for penger, det er meningen Leona skal være sur."
"Hvorfor beskytter du henne? Eller, hvorfor bryr du deg så himla mye? Dette er mellom Leona og meg, du trenger ikke blande deg inn," smeller jeg, og jeg kan høre Michael rope navnet mitt advarende fra kjøkkenet i bussen.
"Hvorfor jeg bryr meg?" svelger han litt lavere, og jeg nikker.
"Fordi jeg vil møte Max flere ganger før vi drar," mumler han, og det slår meg enda en gang hvor dum jeg er. Jeg ødelegger jo for alle rundt meg i tillegg.
Jeg lukker øynene mens jeg lener hodet bakover mot sofaen.
"Du burde fikse opp i dette før vi drar," sier han, og peker på bladet som fortsatt ligger på bordet.
Jeg nikker svakt, og lar øynene hvile på siden om krangelen. Jeg kunne i hvert fall holdt meg til en gang vi ikke var så... Synlige.
Jeg plukker opp bladet, og ser at vi er på forsiden i tillegg. Hva kommer Leona til å si? Hun liker ikke å legge ut bilder av seg selv på internettet, og nå er hun plutselig på sladreblader over hele verden.
Jeg kommer på at jeg har en facetime-avtale, og finner fort frem telefonen. Jeg har allerede to tapte anrop, så personen svarer med en gang jeg ringer.
Jeg smiler med en gang jeg ser det rosa håret hennes, og kjenner meg umiddelbart mye gladere.
"Hei Eliza," sier jeg med et svakt smil på leppene, og den tyske aksenten hennes høres klart og tydelig da hun hilser tilbake. Når jeg ser meg selv i hjørnet av skjermen, skynder jeg meg å filme kun en side av fjeset mitt, siden den andre fortsatt er merket etter slaget jeg fikk av Leona.
Det var ikke en gang slaget på slutten som skadet meg mest, men ordene hun sa før hun braste ut.
"Hva skjer?" spør jeg for å få tankene på andre ting, og hun trekker på skuldrene.
"Vi burde heller snakke om hva som skjer med deg," sier hun, og holder opp noe foran kameraet. Jeg sukker da jeg ser at det er enda et blad, men denne gangen med tysk overskrift.
Leppene mine presses til en tynn strek da hun ser ventende på meg. Hun er ikke sur i det hele tatt, bare nysgjerrig.
"Ehh jeg antar at jeg klarte å rote det til igjen," mumler jeg, og hun puster lattermildt ut av nesen.
"Nei, sier du det."
Det er stille en stund uten av jeg vet hva jeg skal si, og hun dreper som vanlig stillheten.
"Hva har du tenkt å gjøre for å ordne det, da?" spør hun, med de grønn-brune øynene stirrende på skjermen.
"Jeg har helt ærlig ingen anelse," svarer jeg før jeg sukker.
"Når kommer du til Tyskland, da? Jeg savner dere," spør hun, og lurer frem et smil fra meg nok en gang.
"Vi kommer om tre uker," sier jeg, som allerede har sjekket. "Jeg gleder meg," legger jeg til, og Eliza ler den harmoniske latteren jeg kjenner så godt.
Vi snakker litt mer, før vi bestemmer oss for å legge på. Internettet på bussen er ganske tregt, så forbindelsen ble for dårlig til slutt.
"Calum?" hører jeg Luke spørre skeptisk fra gangen.
"Ja?"
"Kom hit litt," sier han, og den urolige tonen i stemmen hans får meg til å reagere umiddelbart.
"Hva er det?" spør jeg med øyebrynene trukket nedover i en bekymret rynke.
"Vi har et problem," sier han, og viser meg mobilskjermen sin. Jeg ser vi har fått en mail fra manageren vår, men klarer ikke lese den før Luke trekker telefonen til seg igjen.
"Vi har tydeligvis et intervju i Nottingham om fire dager som han hadde glemt," sier han så, og møter blikket mitt med de utrolig pigmenterte lyseblå øynene. De har et engstelig preg over seg.
"Hva?" spør jeg, og håper han ikke vil frem til det jeg tror han vil.
"Vi må dra om tre dager."
+
uuuuu Cliffordhanger (viljas puns er hef10ere enn farmors svenske kjøttboller) (ok den punen var ikke min en gang jeg må slutte å late som om jeg er kulere enn jeg er)
og dere... begynner calum å gå mot sitt kalde seg igjen, eller er det bare meg?
Da fikk dere sett litt av Eliza også, whaaat confusing
Tuuuusen takk for 10K fytti grisen ass dere er jo spenna gærne (love you tho), pluss at vi har nesten 60 votes på kapittel 22!!?!? yaaayy dere er goals alle sammen
Boka er ferdig før dere vet det, så stem alt dere har mens dere fortsatt kan! :D Klarer vi førsteplass i Romantikk? Vi har ligget på andre leenge nå
puss, ilyvm
DU LIEST GERADE
Lost the Night ⊳
FanfictionOPPFØLGER TIL 'WASTE THE NIGHT'. ❝En periode gikk det rykter om et eller annet forhold mellom deg og en jente noen sommere tilbake. Kan du bekrefte dette?❞ ❝Jeg husker ikke så mye av det, for å være ærlig.❞ Høyeste rangering: #1 i Romantikk © juli 2...
