Day or Night ☼

fem - forelsket i alt rosa

DAY OR NIGHT // 05 // MAX

"Du gjør det veldig obvi, vet du," fnyser jeg leende når Ashton nærmest gjemmer seg bak armene sine for å skjule identiteten sin. Vi går side om side til stedet han har bestemt at vi skal spise frokost på - som jeg tipper er ved tivoliet, tatt i betraktning at vi ser de store karusellene rett foran oss.  "Hvorfor tok du ikke bare på deg en hettejakke?"

Han sukker oppgitt der han går i gresset ved siden av meg, og dytter solbrillene sine lengre inn på neseryggen når han slipper fjeset med hendene.

"Hallo, har du sett været, eller? Er du i det hele tatt klar over at det er sommer?" fleiper han sukkende, noe som får meg til å slå han i skulderen.

"Kan du slutte å slå meg hele tiden?" utbryter han mens latteren strømmer ut av munnen hans, og hopper så vidt vekk fra meg som om jeg har brent han.

"Jeg kan jo ikke det når du er så irriterende," smatter jeg, og krysser armene over brystet.

"Hey!" roper han såret og legger en hånd over hjertet, noe som får meg til å le enda mer.

Vi blir stoppet av et par fans, som hviner i det de får ta bilder og veksle et par ord om hvor mye de elsker han. Det får meg til å smile, men samtidig snøfte over hvor fjasete det hele er. Ashton tar dem imot med åpne armer som om de skulle vært barna hans, og jeg må innrømme den velkommende holdningen hans får hjertet mitt til å smelte littegranne.

"Jeg kunne aldri tenkt meg å være kjent, det virker som en pest," sier jeg ærlig da jentene jeg tipper er et par år yngre enn meg har forlatt oss. Ashton ler.

"Vel, hvis du er sammen med meg er jeg redd du blir smittet enten du vil det eller ikke," sier han simpelt rett før vi går under det store skiltet inn til tivoliet, som jeg husker Calum leste opp høyt sist gang de var her.

Setningen hans sjokkerer meg en liten stund, og i et par sekunder følger jeg stumt etter han når han går inn i en kafé et stykke unna inngangen. Det lille huset ligger midt mellom det digre pariserhjulet som blinker i rosa lys, og en berg-og-dal-bane. "Hvis du fortsetter å farte rundt jorda, så vet jeg ikke om det blir et alternativ en gang."

Vi setter oss ned på bordet lengst inne i kroken, Ashton med ryggen til utgangen og de andre tomme bordene. Vi er visst tidlig ute.

Han trekker på de flanellkledde skuldrene fra den andre siden av det runde, grønne bordet. "Jeg kan godt flytte til London, hvis det gjør ting enklere."

Jeg sperrer øynene overrasket opp, før jeg sender han et dumt blikk. "Jaa mhm," sier jeg sarkastisk. "For du har jo ikke et band å ta deg av i Australia."

Ashton himler med øynene, og avslører hvor kranglete han synes jeg er når han antageligvis bare vil fleipe.

"Dessuten er du alt for useriøst for meg," avviser jeg han blankt, og hever både haken og blikket uoppnåelig i taket bak han.

"Jeg useriøst?" ler han, og jeg nikker bekreftende.

"Ja, alt for useriøs."

"Du kanke være seriøst," ler han, men latterbølgene virker mer anspent enn før, som om han prøver å skjule at han egentlig er litt irritert.

"Du er bare bekymret for at noe skal skje," påstår han når jeg ikke svarer, og jeg flytter umiddelbart blikket mitt i hans. Tonen hans er på kanten til skarp, og jeg kjenner ordene lage overdramatiske rifter i brystet.

Det går en stund uten at jeg vet hva jeg skal si, fordi tankene mine allerede er sagt høyt. Det er klart jeg er redd noe skal skje, Ashton har jo hele internettet etter seg. Hadde jeg gjort en tabbe i forholdet hadde det blitt vist for hele verden, en sjanse jeg bare ikke kan ta. Dessuten vet jeg ikke om jeg liker-liker Ashton, en gang.