Day or Night ☼

tretten - fra et annet perspektiv

Gjerne hør på From the Dining Table av Harry Styles på repeat mens du leser, for å komme inn i den rette stemningen :)

Jeg setter pris på kommentarer <3 og stemmer <3 u know the drill<3

DAY OR NIGHT // 13 // MAX

"Hvor er Lubert, egentlig?"

Jeg flytter blikket fra det varme og behagelige bålet, til Emily som sitter ganske rett foran meg. De små fregnene over neseryggen hennes synes ekstra godt i det oransje skinnet fra bålet.

"Han er inne i vogna. Kanskje han trenger litt vann og en tur ut," sier jeg grublende. Jeg var innom han når vi kom tilbake fra turen på strandpromenaden, for å gi han middag. Det begynner jo å bli noen timer siden nå.

Når jeg reiser meg, sier jeg hade til Ashton før jeg går. Han har trukket hetta på den grå hettegenseren over de brune krøllene, som henger ned i pannen hans. Han ser bra ut. Kanskje det er fordi han smiler. Emily ser ventende på meg der hun sitter under et pledd.

"Det er bare å være med, altså," trekker jeg på skuldrene, og hun reiser seg kjapt med et smil om munnen. Straks har hun nådd meg igjen, og vi går i det så vidt fuktige gresset til den brune vognen vår.

"Han virker som en glad hund," hører jeg henne si mykt ved siden av meg, og jeg snøfter lettsinnet over at den setningen er en gjenganger.

"Det skal ikke så mye til."

Lyden av vogndøren som åpnes avbryter stillheten som senker seg over oss, og straks hører vi glade bjeff innefra. Lubert sitter i buret og logrer så fælt at hele buret beveger på seg. Den lille, runde hunden sikler fra tunga som om han skulle vært midt oppi vanning av Sahara-ørkenen.

"Heiiii," hviner jeg mens jeg setter meg på huk. Lubert gjør meg oppriktig glad. Han kan lyse opp en hvilken som helst dag, med de smilende, runde øynene og den utømmelige apetitten for kos.

"Ååå, vil du ut nå?" jubler jeg med lys stemme, og han spretter ut av buret så fort jeg åpner det. Han hopper opp på meg, og graver på skuldrene mine mens han slikker meg i ansiktet.

"Jada, jada," ler jeg mens jeg trekker ansiktet unna den store, bløte tunga. Når jeg reiser meg spurter han rett ut og hopper på Emily, som står i inngangen. Hun trår overrasket bakover mens hun fniser overrumplet.

Etter å ha fått litt kos hos brunetten, springer han ut og setter seg fornøyd på det grønne gresset for å gjør fra seg. Emily snur seg umiddelbart mot meg med store øyne, og det får en latter til å rulle ut av meg.

"Det er bare å komme inn," vinker jeg henne inn, og hun trår forsiktig inn i den godt brukte campingvognen. Det lyse inventaret er slitt, men heldigvis ikke skittent. Leona og jeg pleier å ta en ordentlig vaskerunde både før og etter vi bruker den. Det lukter deilig her inne. Som hjemme.

"Det er koselig her," roser hun mens hun ser seg rundt. Jeg nikker beskjedent. Det blir litt kleint, så jeg åpner døren til det lille badet og ser etter sminkefjerner. Mens jeg roter i hyllene fanger jeg mitt eget blikk i det lille speilet. Jeg blir nødt til å granske mitt eget ansikt. Det er vanskelig å innrømme, men jeg synes egentlig at jeg ser ganske bra ut med all sminken. Jeg liker oransje.

Men det trosser ikke det faktum at det er ubehagelig å ha på. Jeg føler at ansiktet mitt stivner, og det er utrolig fristende å klø seg i øynene.

"Sminke er ubehagelig," huffer jeg mens jeg gnir en våtserviett i ansiktet. Emily har lent seg mot kjøkkenbenken ovenfor baderomsdøra, og hun skakker så vidt på hodet.

"Jeg synes du ble søt."

Blikket mitt farer mot henne et kort sekund, og hun har et moret smil på de små leppene. En varme sprer seg til kinnene, og jeg fortsetter febrilsk å gni bort sminken for å skjule det.