Day or Night ☼

fjorten - hemmelighetsfullt

DAY OR NIGHT // 14 // MAX

Det er neste morgen, og alle åtte (pluss Lubert) er samlet rundt frokostbordet. I dag sitter vi på et bord Eliza og Emily har satt ut midt på gressplenen mellom hytta og vognene. Det er formiddag, og solen står høyt på himmelen.

"Når skal dere ha lydsjekk?" spør Leona guttene, som alle gafler i seg de arme ridderne som Leona og Eliza har laget til oss. Det er stas å ha en komfyr man kan lage ordentlig mat på, selv om det tar vekk litt av camping-sjarmen. Men jeg klager ikke, for etter tolv år med tradisjonell camping er endring litt deilig også.

"Klokka halv ett," svarer Ashton, som som vanlig har kontroll. Jeg er ikke så matlysten, så Ashton har tatt min brødskive også. Jeg er ikke helt opplagt, noe som ikke er så rart. Jeg la meg jo i vognen et sted mellom fire og fem i natt.

Dessuten føles det rart å spise en så søt frokost. Brød dyppet i egg, melk, sukker og kanel... Det blir litt mye på en så søvnig morgen.

Til min overraskelse ser Emily like energisk ut som vanlig. Hun viser ingen tegn til søvnmangel, ikke en gang poser under øynene. Noe jeg for så vidt ikke kan være for sikker på, fordi hun har på en del sminke i dag. Hun har oransje øyesminke og knallrosa lipgloss, og jeg lurer på om hun er inspirert av det Leona ga meg i går. Den oransje øyeskyggen får øynene hennes til å virke enda mørkere.

Jeg lener meg over bordet, og sier: "Fin sminke."

 Hun smiler like stort tilbake som jeg smiler til henne mens jeg sier det.

"Er du trøtt?" fniser hun når jeg gjesper, og jeg kan ikke annet enn å nikke. Det hjelper ikke at solen står på på full varme heller. Den har den samme, søvndyssende effekten som bålet hadde i går kveld. Den varmer behagelig mot kinnene, men den drar ut all energien i meg. Jeg klarer ikke få ned stort mer enn vann under frokosten, selv om jeg egentlig liker arme riddere.

Ashton virker fornøyd for å ha fått dobbel dose. Han sluker min porsjon som om han ikke har spist på flere døgn. Han har i motsetning til meg utrolig mye energi i dag. Når han er ferdig med å spise, sitter han og småtrommer på lårene mens de andre snakker om konserten de skal spille i dag.

Jeg klarer ikke følge helt med. Jeg blir sittende og tenke på i natt. Det skjedde ikke noe særlig mer enn at Emily og jeg bare satt og nøt tilværelsen. Men likevel føler jeg vi holder på noe stort og hemmelig sammen. Jeg synes det er koselig.

Vi snakket ikke om så mye heller, men likevel føler jeg at jeg kjenner henne mye bedre i dag. Kanskje fordi hun tok meg med på en vane som jeg vil anse som ganske personlig. Nattevandringen beskrev liksom henne så godt.

"Hva skjer med deg, egentlig?" humrer Ashton ved siden av meg, og drar meg ut av tankene mine.

"Du spiser ikke frokost, og du er en frokostperson. Du ligger henslengt i stolen, og du pleier å være den piggeste av oss alle. Har du fått heteslag?" Han smiler mens han spør, selv om jeg ser at han oppriktig lurer på det.

Ashton, Ashton, Ashton. Jeg setter pris på at han bryr seg, men jeg er ikke helt i humør for å forklare meg akkurat nå. Han har hvert fall ikke sagt at jeg ser utslitt eller dårlig ut, da - noe jeg føler mange ville gjort.

Jeg skal til å svare noe som "ikke noe", men Eliza kommer meg i forkjøpet. Hun sitter rett ovenfor Ashton, og har et lurt smil om leppene.

"Max og Emily var på nattevandring i natt."

Og der ble den lille boblen av spennende hemmeligheter sprukket. Neida.

Ashton får et åpenbart overrasket uttrykk i ansiktet. Han veksler blikket mellom Emily og meg.