Day or Night ☼

fire - har du nytt crush?

Ashton kunne seriøst blitt en modell im not kidding^^

DAY OR NIGHT // 04 // MAX

Bålet vi sitter rundt varmer opp den kjølige kveldslufta, og stjernene blinker på den mørkelilla himmelen sammen med lysene som kommer fra det fargerike tivoliet. Herfra kan vi så vidt høre skrikene fra karusellene.

"Du skal ikke sette et bånd på han?" hører jeg Ashton spørre ved siden av meg, og peker på den gale hunden min som overlykkelig sprader rundt i det kalde gresset rundt hytta.

"Neeh, han klarer seg," trekker jeg på skuldrene. Ashton sender meg et tvilende blikk, men lar vær å mase mer når han kikker tilbake på flammene foran oss. De kaster et oransje lyst i ansiktet hans, som får de glade øynene til å endre farge til brun.

Michael har tydeligvis overhørt den lille samtalen vår, for der han sitter på den andre siden av Leona og Calum sier han: "Hvis Lubert blir borte enda en gang kan jeg ikke love at jeg finner han som sist."

Det han sier får meg til å smile mens jeg tenker tilbake på hvordan vi møtte han for første gang. Leona og jeg lette panisk etter den forsvunne lille klumpen, og Michael - som den reddende engelen han er - kom bærende på han og spurte om hunden var vår.

"Nei men sånn serr, vi burde ta han inn. Hvis ikke han går seg bort, er det en stor sjanse for at han blir sett av vaktene," sier Leona urolig, som tydeligvis også har fått med seg samtalen fra der hun sitter ved siden av meg.

"Ah, greit," sukker jeg, og spretter opp på beina for å hente den livlige hunden. Jeg klarer akkurat å ferske Emilys brune øyne i å se på meg før jeg går.

Aller først er det vanskelig å skimte den lubne hunden blant gresset, men jeg finner han ved gjerdet som er satt rundt hyttas område. Luberts øyne lyser i mørket når han oppdager meg, og kommer løpende med logrende hale før han hopper på meg og krafser på beina mine.

"Ja, jeg vet du er lykkelig," fniser jeg mens jeg setter meg på huk og klapper bestevennen min. "Og du er ikke den eneste, skal jeg si deg."

Jeg kjenner temperaturen synke når noe kaster en skygge over meg, og når jeg snur meg ser jeg Ashtons figur se ned på meg med stjernehimmelen i bakgrunnen.

"Hei," smiler jeg mens han setter seg ned ved siden av meg og begynner å klappe hunden min sammen med meg. Det ser ut som at Lubert skal eksplodere av lykke snart når vi begge stryker hendene våre på magen hans. Tenk at kos kan gi han så mye glede. Tenk hvis det var sånn med oss mennesker også, så simpelt livet hadde vært.

"Han er en skikkelig happy hund," sier Ashton, og avslører at han tenker på det samme.

"Hehe, ja..."

"Ikke rart når han har deg som eier, da."

Jeg sender han fort et dømmende blikk, som får oss begge til å bryte ut i latter.

"Wow, nå ble jeg skikkelig smigret," fniser jeg mens jeg uimponert rister på hodet. Ashton ler nervøst, og ser ned på hunden mellom oss. Det blir stille.

"Emily og Eliza virker hyggelige," sier jeg for å bryte stillheten, og Ashton ser kjapt opp på meg med et uleselig uttrykk.

"Ja, det er de," bekrefter han, før han smiler varmt og fortsetter å klappe bikkja. Når jeg innser at han ikke kommer til å snakke igjen, finner jeg på noe nytt å si.

"Emily virker jo ganske chill." Han ser opp på meg igjen med et nysgjerrig blikk, og jeg forter meg å legge til: "Sånn, jeg mener at hun kan bli et bra tilskudd til gruppen. Eliza også, for såvidt. Hva er det jeg sier..." puster jeg nervøst ut, og ler anstrengt når jeg ikke klarer å forme en ordentlig setning.