Day or Night ☼

tolv - du kler oransje

Calum, Michael og Luke^ (i denne boka har Michael blondt hår og Luke lengre hår)

Jeg postet et kapittel for to dager siden også, så hvis du ikke har lest det så vet du hva du skal gjøre;))) tenks!

DAY OR NIGHT // 12 // LEONA

Vi har satt oss ned for å spise, selvom Max og Ashton ikke er tilbake enda. For Michaels skyld har vi funnet en restaurant ved stranda som har andre ting enn sjømat også. Vi har utsikt over stranden, og vi sitter og koser oss i solsteken som skinner gjennom glassveggene.

Guttene var først litt bekymrede for å bli avbrutt av fans under lunsjen, men vi fikk et bord som er litt gjemt i hjørnet av restauranten. Nå har alle hvert sitt takknemlige smil rundt munnen mens vi leter etter fristelser i menyen. Det er litt rart å være med denne gjengen uten Max, men det er ikke noe stort problem siden jeg har Calum. Dessuten er gjengen så god og snill.

Vanligvis er det Ashton som lager liv, men jeg har lagt merke til at Luke virkelig har åpnet seg mer siden sist vi møtte guttene. Han tøyser og forteller, og det smitter over på Michael. Som alltid er de hysteriske å være rundt. Men noe som er mer uvanlig, er hvordan Calum er med i like stor grad. Han har pleid å være den roligste av dem, men ikke nå. Han ler så hardt av de andre, at han klager over vondt i magen og til og med må tørke vekk et par tårer.

Det gjør meg skikkelig glad å se han sånn her. Han virker helt komfortabel, noe som kanskje ikke er så rart når han har alle bestevennene sine rundt seg. Latterkrampene er så høye at jeg tipper vi skremmer både kelnere og fans bort. Det er deilig å se alle så selvsikre.

Emily sitter ved siden av meg, og hun er den eneste som ikke er aktivt med i samtalen. Hun ler, som alle andre, men siden Eliza sitter foran Calum har hun ikke snakket så mye. Jeg smiler til henne, og hun smiler tilbake.

"Hva er planene dine for disse tre ukene?" spør jeg, oppriktig nysgjerrig på hva hun kan ha planlagt, som ikke har vært på CTT før. Hun trekker inn en tenkende pust mens de mørkebrune øynene hennes ser oppover i taket.

"Jeg vet egentlig ikke. Kose meg. Få minner for livet," sier hun nikkende, så det brune luggen svaier. Jeg gir henne et godkjennende smil.

"Dette er det trettende året mitt, så jeg tror ikke du blir lei," kniser jeg, og hun ler overrasket.

"Guttene har snakket så mye om festivalen, og så langt har det svart alle forventninger," forteller jenta. Hun er uanstrengt og tilfreds, og jeg har en følelse av at hun ikke er en dramatiker. Hun er behagelig å være rundt, og jeg kan tenke meg at hun trives i stort sett alle situasjoner.

Hun har en lys, slitt olajakke hengende rundt skuldrene, og en blå singlet stramt rundt overkroppen. Så langt har hun pleid å kle seg i ganske enkle antrekk, med noen spreke detaljer. I dag har hun rampet til antrekket med et stramt halssmykke i choker-stil med en svart stein midt på. Hun har også maskuline ringer i sølv rundt nesten hver finger.

Det virker som at Eliza og Emily er et sprekt vennepar som elsker et spontant eventyr. De er utadvendte og interessante, og jeg tipper de kan forvandle en døll fest til et minne for livet.

"Calum, hva skal du ha?" Jeg pirker han i armen, men får ikke mye respons siden guttene er så opptatte med å lære å brette serviettene sine til svaner av Eliza. Jeg skjønner fort at det bare er jeg som har bestemt meg.

Jeg ser tilbake på Emily, og trekker smilende på skuldrene mens jeg heiser øyebrynene oppgitt. Hun småler tilbake, og vi fortsetter å prate. Under hele lunsjen blir vi sittende og snakke om alt mulig. Hun er flink til å få meg til å føle meg hørt, og det gjør at vi snakker uavbrutt i sikkert en time mens vi spiser. Hun forteller at hun faktisk er fra San Francisco-området, så hun vet om en del ting vi kan gjøre hvis vi blir tomme for alternativer.