Day or Night ☼

syv - ny pappa i gjengen

Gaaah Calum må gå i rosa/lilla oftere hallo^^

DAY OR NIGHT // 07 // MAX

"Kommer dere, eller?" hører jeg Ashtons stemme foran oss et sted, og samtalen med Emily blir umiddelbart avbrutt når vi begge snur hodene oppover. Det er først nå jeg merker at vi har blitt hengende igjen en del meter bak de andre på vei hjem fra tivoliet.

Vi har kjørt karuseller i hele dag, og jeg har blitt bedre kjent med Emily gjennom de mange samtalene vi har hatt. Jeg har blant annet fått vite at hun har en storesøster hjemme i USA, og at hun liker bedre å danse enn å spille instrumenter.

"Jaja," nikker jeg og setter opp farten, noe Emily hermer. De andre har gått inn porten til hyttene, og Ashton er den eneste som står igjen og venter. Han ser sliten ut, og drar en hånd gjennom det lysebrune håret mens han høyt puster ut.

Emily smyger seg inn gjennom åpningen først, og når jeg følger etter kjenner jeg Ashton legge en beskyttende hånd på ryggen min mens han lukker porten etter oss.

"Takk," mumler jeg, og han smiler smått tilbake med blikket på et punkt foran oss.

"Jeg mente ikke å stjele henne fra deg i dag," småler Emily mens hun snur seg og går baklengs foran oss i gresset. Ashton rister på hodet til svar, og presser leppene sammen til enda et alminnelig smil.

"Det går bra," svarer vi i kor, og ser raskt på hverandre i overraskelse. Emily smiler, og snur seg igjen før hun småløper til de andre, som har samlet seg rundt bålet igjen. Det er foreløpig slukket, siden solens varme er nok til å holde oss tilfredse.

"Takk for praten!" roper jeg etter den brunhårede jenta, som raskt snur seg og viser et peace-tegn med den ene hånden før hun setter seg ned ved siden av Eliza. Jeg fortsetter å se på henne mens vi går fremover, og ser på hvordan hun veiver med hendene mens hun snakker til bestevenninnen. Som om alt hun sier engasjerer henne.

"Vel, da var enda en dag i paradis gått," sier Ashton mens vi går.

"Den er jo ikke over enda," parerer jeg, og Ashton bare trekker på skuldrene til svar. Brått snur jeg retningen mot vognen vår, og Ashton ser spørrende på meg når hånden hans mister kontakten med ryggen min.

"Jeg må ta meg av Lubert," sier jeg, og han nikker straks forstående. Når jeg fortsetter å gå, tar meg selv i å bli overrasket da jeg merker Ashton ikke befinner seg ved siden av meg lenger. Når jeg ser meg rundt, ser jeg han har satt seg ved de andre. Jeg rister kjapt på hodet, og låser opp vogndøra så Luberts bur kommer til syne.

Han spretter straks opp fra sin hvilende stilling, og logrer med halen mens han krafser på den stengte døren på buret. Når jeg åpner den er han rask med å stelle seg opp ved matskålen på gulvet ved kjøleskapet, og jeg forter meg å gi han en skål med tørrfór. Lubert glefser det i seg på null komma niks, og jeg blir sittende og klappe han en stund etter at han er ferdig med å spise.

Båndet ligger som alltid på den knøttlille kjøkkenbenken, og jeg fester det på det røde halsbåndet hans før vi går ut på den grønne gressplenen. Det er en passe temperatur ute, og aftensolen henger lavt over trærne rundt campingplassen.

Når vi kommer bort til de andre igjen, klarer plutselig ikke Lubert å oppføre seg lenger. Han løper mot Ashton i høy hastighet, men bråsnur rett foran og hopper på Emily i stedet. Hun skvetter uforberedt, og Lubert begynner å slikke det så vidt fregnete ansiktet hennes.

"Sorry, sorry," beklager jeg panisk mens jeg forhastet drar i hundebåndet. Jenta bare smiler til meg. Jeg roper på Lubert en gang, og han trekker tungen inn i munnen sin igjen før han sender meg tidenes mest sassy blikk. Jeg ler hovent.