Day or Night ☼

ti - bak dohuset nok en gang

oh my lord he's so pretty!!!^

DAY OR NIGHT // 10 // LEONA

"Kommer du, eller?" spør jeg Calum, som har ventet på meg utenfor dusjhuset. Han ser straks opp fra telefonen sin, kinnene varme selvom kapsen hans skygger for solen. Han står og lener seg inntil den røde treveggen, men setter straks beinet på bakken igjen og går mot meg. Smilet på leppene hans er konstant, og straks er hendene våre flettet sammen.

"Takk for at du ventet," sier jeg igjen og kammer gjennom det klissvåte håret mitt med hendene. Jeg lar de kalde dråpene renne nedover ryggen min for å avkjøle meg. 

Calum rister på hodet så de mørke krøllene ved ørene hans svaier. Det er utrolig at han heller vil stå i solsteken og vente på meg enn å henge med bestekompisene sine. All oppmerksomheten fra han sjokkerer meg fremdeles, selvom det kanskje er en selvfølge når man er kjærester.

"Jeg visste det ikke ville ta for lang tid uansett," forklarer han, stemmen myk og glatt som honning.

"Wow, du kjenner meg virkelig godt," ler jeg sarkastisk, og slenger armen som holder dusjesakene mine over skuldrene hans. Umiddelbart legger han hånden rundt hoften min.

"Kanskje en fordel når man er i et forhold," nikker han, og jeg bruker et par sekunder på å beundre smilerynkene som oppstår ved øynene hans. Jeg kysser han kjapt på kinnet, før jeg styrer blikket fremover i retningen vi går mot.

Vi passerer dohuset, med alle vaskene langs den ene ytterveggen. Minnet av da vi sto der og vasket opp sammen for år siden er vanskelig å skyve vekk, og vi stopper automatisk et par meter med gress bortenfor. Det er ingen ved vaskene.

"Vi skal ikke gjenta det som skjedde her sist?" Calum griper sjansen, og drar meg med mot vaskene uten å la meg svare. De bare føttene mine masseres av det myke gresset under oss.

"Ok, så jeg er ganske sikker på at du sprutet vann på meg for å få min oppmerksomhet," begynner han med et overlegent smil, og jeg gaper umiddelbart.

"Neihei! Det var et uhell, jeg sverger," forsvarer jeg meg, og han bare ler og griper tak i hendene mine. Posen med dusj-sakene detter ned i gresset, men jeg er for hypnotisert av gutten foran meg til å ofre det en tanke.

"Jeg er ganske sikker på at du var keen på å kline," rister han eplekjekt på hodet, og jeg slipper den ene hånden hans for å slå han i brystet.

"Calum!" utroper jeg, men klarer ikke holde latteren tilbake. Han drar den ene tommelen langs leppene mine for å påminne meg om at jeg smiler som en idiot. De mørke, bustete øyebrynene hans krummer seg sammen mens han fniser, og han har satt fortennene i de runde, rosa leppene. Det er umulig å se vekk.

"Kanskje du var det ja, men jeg var pissredd."

Han ler nok en gang, mens han drar meg frem og tilbake i gresset med fingrene som er flettet inni mine. "Å ja, jeg var definitivt keen," nikker han, og jeg kjenner meg selv både sukke og rødme.

"... Og det var du også," legger han til.

"Hallo! Jeg var redd for at du skulle kjefte på meg hvis jeg gjorde noe dumt, det er klart det var et uhell å søle vann på deg," plaprer jeg, og vet ikke en gang hvorfor det er så viktig å få gjennom budskapet mitt.

"Redd?" spør han, med seriøsiteten hans forsvinner umiddelbart. "Jaja, ok. Whatever. Uansett, så sprutet du vann på meg," sier han, og fører meg bort til akkurat den vasken jeg sto ved, før han steller seg ved den ved siden av.

"Husker du hva som skjedde så?" spør han, og jeg nikker uten å slippe blikket hans.

"Du begynte å sprute tilbake, og jeg ble sjokkert," fortsetter jeg, og han nikker godkjennende. Plutselig har han skrudd på kranen foran seg og sendt en stråle i min retning. Jeg skriker uforberedt av det kalde splæsjet, og tar igjen med en enda større mengde vann.