Jeg voknet med vondt i hode i en en liten bil. "Hva faen?" kom det plutselig ut av meg. Jeg angret litt med en gang men det varte kort. "Våken?" spurte mannen som kjørte. Er han dum eller? "hva tror du" sa jeg irritert. "ikke vær spydig" sa en annen. Jeg lente hodet på armen og så ut vinduet. Jeg så alt og alle men de kunne ikke se meg. Jeg sukket lavt. Dette er jo ikke det verste som kunne skje er det vel? "kan vi stoppe?" spurte jeg med et fake smil og frekk tone. Ikke noe svar. "jeg er kvalm!" sa jeg høyt. Det var 3 menn i bilen 2 forran og 1 bak ved meg. Mannen ved meg bare så surt på meg. "Jeg sikter på deg når jeg spyr" sa jeg og latet som jeg brakk meg. De åpnet vinduet bak. "virkelig kan du ikke bare stoppe?"
Jeg strakk armene ut vinduet og lagde S.O.S tegn. Håper noen ser det. Jeg lå med armene i kryss oppå vinduskarmen med vinduet oppe. Jeg gjespet og lukket øynene. Jeg våknet av at vinduet begynte å gå opp. "HEY!" skrek jeg. Alle tre lo. "Hva er galt med dere? Hvorfor kidnappe akkurat meg?" De ble seriøse men svarte fortsatt ikke. I en time satt jeg og holdt på å sovne men de gjorde alltid noe for å forhindre det. Sinne kokte opp inni meg men jeg bestemte meg for å prøve å sove en gang til. Denne gangen fikk jeg sikkert sove i et minutt før de heiv vann på meg. Det var dråpen! Jeg tok i så hardt jeg kunne og slo til han ved siden av meg. Han ble helt rød etter slaget og antageligvis sinne. "Det der skal du få angre på din lille dritt" veste han. De stoppet bilen og gikk ut.
ŞİMDİ OKUDUĞUN
Kidnappet kjærlighet
Hayran KurguDN er 16år men voksen for alderen. Hun greier seg godt alene, faren er død og moren er alltid bort reist så hun bor for seg selv. DN kan være barnslig men er også tøff. Jeg gikk hjem fra skolen når en svart bil med møkkete ruter kom kjørende opp ve...
