Fortsatt Charlottes synsvinkel
Han smilte til meg. Hvorfor var han fortsatt her? Jeg hadde offisielt dummet meg loddrett ut, så hvorfor var han fortsatt her og snakket til meg?
«så...», startet han. «Hadde du tenkt deg noe sted?»
«Jeg... eh...»
Forsiktig med hva du sier Charlotte, hvisket jeg til meg selv.
«Umm.. Neeei... eller jo... neei... jo», å herre hjelp meg. «Jeg mener jo, jeg hadde tenkt meg til venninnen min Heaven».
«Aha... Kanskje jeg kan følge deg? Man vet jo aldri hva slags farer som lurer i buskene»
Det var sagt som en spøk, men begge kunne føle det usagte. Vi var tross alt i et slags sykt «drep eller bli drept-spill».
«Det ville vært supert», smilte jeg og passet meg vel for å si noe mer pinlig høyt.
Vi stod et øyeblikk i stillhet før jeg dyttet han litt til siden. «Det er denne veien».
Han nikket og fulgte etter meg. «Hva fikk deg ut denne morgenen?», spurte han plutselig og studerte meg nøye.
Jeg kikket overrasket på han og kjente kinnene mine bli varme. Hva slags spørsmål var det? Han var ganske direkte egentlig, men jeg likte det. Det var bare unødvendig brukte ord når man måtte gå rundt grøten og unngå å tråkke midt i den.
«Jeg...», jeg nølte, skulle jeg lyve, eller fortelle sannheten?
Jeg kikket på han og han smilte vennlig til meg. Marcus... Jeg smakte på navnet hans... Kanskje vi kunne bli gode venner, men kunne jeg stole på han? Jeg skulle helt klart stole på Heaven, hun ville aldri gjøre noe mot meg, selv om hun visste det var hun som ville dø om hun ikke gjorde noe. Og jeg ville selvsagt gjøre alt for at det ikke skulle skje noe med henne, det var jo det en bestevenn var til.
Skyle var jeg derimot litt mer usikker på. Kunne jeg stole på han? Heaven hadde tydeligvis et sykt crush på han, selv om hun ikke ville innrømme det selv hadde jeg gjennomskuet henne for lengst. Det var ikke så vanskelig å se egentlig, hun fulgte jo etter han som en trofast hundevalp.
«Helt ærlig», jeg valgte å fortelle sannheten. «Så aner jeg ikke. Alt her skremmer meg, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, hvem jeg kan stole på», jeg lo en nervøs latter. «Men... Jeg tror jeg kan stole på deg, ellers hadde jeg mest sannsynlig vært død allerede»
Marcus lo tilbake. «Sannsynligvis», han tok hånden min og så meg fast inn i øyene. «Jeg har ingen hensikt i å gjøre deg noe vondt Charlotte. Jeg har ingen venner her, og vil gjerne at du skal bli en. Dessuten, dine venner vil automatisk bli mine venner», smilte han.
Smilet hans smeltet meg totalt. Jeg klarte ikke la være å smile stort tilbake. «Det ville vært herlig Marcus. Så klart vi kan være venner», jeg klemte rundt hånden hans og smilte søtt. «Forresten, vi er fremme. Her bor Heaven».
_________________
Melding fra TheTexter:
Hei! Det ble litt endringer i planene så jeg drar i dag, faktisk akkurat nå. ville bare legge ut en siste del til dere 💗
YOU ARE READING
Terrorist Town #Wattys 2016
Teen FictionKjære dagbok 1. Jan 2078 __________________________ Mitt navn er Heaven, jeg kommer fra Kautokeino og har blitt valgt ut til og være med i Terrorist Town. Sammen med vennene mine Charlotte og Skyle. Vis du lurte så er IKKE jeg og Skyle kjærester...
