Terrorist Town #Wattys 2016

Kapittel 27

Gjennom Heavens øyne
__________________

Jeg gikk inn til hulen, tiden var inne, jeg skulle komme meg ut herifra.

Jeg gjemte chipen under noen steiner, før jeg kjente lukten av betent hud og råttent kjøtt.

Lukten gjorde meg kvalm.

Det var da jeg så det, et lik. Det var noe kjent med det.. minner meg på noe. noe jeg har klart og glemme.

"Mannen med håndjernene" hvisket jeg.

__________

Stanken hadde trekt seg langt inn i lungene mine. jeg kastet opp.

Det salte vannet fylte munnen min, før jeg gikk fort ut av hulen igjen.

Nå var det vare å legge i vei, i vei til det usjente til det stedet jeg en gang kalte hjem. der skulle jeg legge en lapp igjen til "mamma" og fortelle hvor "glad" jeg er i henne.

__________________
Gjennom charlottes øyne
__________________

"Heaven!" Jeg har gått rundt og ropt på henne i snart en time, de korte men bestemte ropene mine fikk aldri et svar, aldri.

Jeg vet det ikke virker Sterling lurt og gå rundt og rope på noen her i terrorist Town, men jeg vil heller dø i førsøket på å finne Heaven, en og ikke finne henne i det hele tatt.

Jeg gikk inn i skogen og lyttet, hjemme, var skogen et av stedene hun pleide og være når stemoren hennes var for ille.

Hun hadde ikke så mange venner... kun meg. Men ikke nå lengere, ikke etter mitt første mord.

Jeg håper bare ikke folk ser på meg som en grusom morder etter dette..

"Hva gjør du her?" Sa en kjent stemme bak meg, Heaven.

"Ååå! Heaven! Jeg har lett etter deg over alt!!" En tåre rant nedover kinnet mitt.

"Charlotte, uansett hva du sier forandrer det ikke hva du har gjort."

"Heaven, plis... ikke behandle meg som en fremmed, jeg vil ha deg tilbake"

"Du får meg ikke" nå gråt jeg enda mer, så ble jeg alvorlig.

"Drep meg"

"Nei, Charlotte jeg kan ikke gjøre det"

"Uten deg, har ikke livet mitt betydning.."

"Charlotte.."

"Hvis du ikke dreper meg, gjør jeg det selv!"

Det var da det skjedde, hun klemte meg, hun moste alle tankene på selvmord ut av meg.

"Du vet jeg aldri ville latt deg få gjøre det, jeg kan ikke miste en til" nå rant det en tåre fra kinnet hennes å.

_____________________
Gjennom Heavens øyne
_____________________

Jeg vet jeg var streng, men jeg ville bare forsikre meg om at hun aldri ville finne på noe sånt igjen.

"Kan du tilgi meg?" Charlotte tittet på meg med de tårevåtte, blåe øynene.

Til svar fikk hun smykket mitt, smykke der det sto "I Found You".

______________

Sorry!

Har ikke lagt ut del på LENGE!
Og jeg har en god grunn.... tror jeg.
Ipaden min har vært tom for strøm og laderen... herpa. ja, ja sånn er livet innimellom.

Ok, siden jeg var så dom og ødelegge laderen, skal dere få lov og straffe meg.

For at jeg skal bli straffet:

1. Det må ha noe med wattpad og gjøre.

2. Du må skrive det i kommentarfeltet og minst tre andre må skrive "enig".

3. Det må ikke gå utover andre.