Kapittel 39

153 13 2
                                    

Gjennom Heaven sine øyne
________________________

"Tror du hun våkner?"
"Jeg vet ikke.."

Jeg kjente noen poke meg på kinnet. Øynene mine åpnet seg, det var lyst. Veldig lyst.

"Se! Hun åpner øynene!" Stemmene føltes så langt unna. Selv om jeg viste dem var her. Det var to skikkelser, men jeg så ikke ansiktene ordentlig på grunn av det blendende lyset.

Plutselig var den ene skikkelsen helt oppe i ansiktet mitt. Jeg skvatt til og veivet med hendene foran meg for å dytte den vekk.

"Ouch!" Sa en guttestemme som tydeligvis hadde trukket seg unna.

Når jeg hadde blitt vant til lyse satte jeg meg opp.

"Hvem er dere?" Sa jeg mens jeg tittet spørrende på jenta som så ut som om hun var på min alder, og gutten s-som...

"Skyle?!!" Jeg frøs til. Så jeg syner?

Han tittet inn i øynene mine, gikk nærmere... Og.... Kysset meg.

"Ville du stolt på det hvis jeg sa ja?" Hvisket han inn i øret mitt.

Alt gå mening nå! Kroppen hans forsvant, ingen andre hadde gjort det før. Drømmen min var sann, han døde aldri! Men... Pulsen... Blodet... Charlotte...? Var alt bare.... En løgn?

•••

___________________________
Gjennom Charlotte sine øyne
___________________________

Svart. Tre dager uten å se. Heldigvis er Marcus her for å passe på meg. Jeg trenger medisinen min snart, hvis ikke er det slutt. Det føltes rart å gråte uten å se. Marcus satt ved siden av meg og strøk meg i håret.

Jeg forestilte meg at vi satt i en grønn eng, med fult av små fugler som fløy rundt om kring i luften mens de plystret muntre sanger. Marcus var der også, ikke bare ved siden av henne i sofaen i huset til Heaven.

Det var akkurat som om jeg var i en bok, eller film. En som egentlig ikke hadde noe poeng, men som likevel åpnet øynene til folk, og gjorde dem enten glade, eller triste.

Et lite smil kom til syne på munnen min, selv om øynene mine fortsatt rant. Smilet kom ikke av tanken på den vakre engen eller fuglene som sang, ikke av Marcus heller. Smilet kom av at jeg viste Heaven ikke ville svikte meg. Selv etter det jeg gjorde mot henne.

Jeg håper foreldrene mine klarte og redde han.

________________________
I'm back bitches! Du blir aldri kvitt meg 😝. Folk har vært så snille og oppmuntrende at jeg bestemte meg for å fortsette. Takk for at du fins!

(Noen som er flink i engelsk? Prøver å finne noen som kan oversette boka!)

~TheTexter

Terrorist Town #Wattys 2016Where stories live. Discover now