Kapittel 38

160 18 5
                                    

Gjennom Heavens øyne
________________________

Hvorfor sa han det? I hodet mitt ga det egentlig ikke mening. Ingenting gå mening, ingenting! Alt oppe i hodet mitt var et kaos nok for seg selv, men dette.. Det høres bare ut som en overdrevet romanse film.

Jeg så de lange rekkene med hus som strakte seg lengene en øyet mitt kunne se. De var ikke akkurat i toppkvalitet, det lignet litt på huset jeg hadde bodd i.

Jeg viste fortsatt ikke om det faktisk var lurt at jeg gikk inn i denne byen i det hele tatt. Men hvis jeg ikke gjør det, er det ille ute for både meg og Marcus. Noen timer til og jeg opp som han...

Frysninger krøp oppover ryggen min når jeg så en skikkelse i det fjerne, nå var jeg her.

* * *

Mat... Det strømmet vann igjennom munnen min bare av tanken på og få noe og spise. Den snille lille gutten som hadde gitt meg et brød, smilte til meg, før han løpte tilbake til moren sin.
Jeg fikk fram et lite takk, men da var han forlengst borte.

Det var ikke et stort brød, det var mere et rundstykke. Jeg spiste "brødet" opp så fort munnen min var villig til og samarbeide, og smule etter smule gled det ned.
Jeg satt på gata og prøvde av alle krefter og reise meg, men det nyttet ikke, energien hadde forlatt kroppen min når jeg tillatte den og sette seg.

Hodet mitt ble kaldt og en metallisk smak fylte munnen min. Jeg lukket øynene. Åpnet dem. Jeg kom ikke til og klare og holde meg våken lenger, jeg begynte og se uklart, mørkere og mørkere.

Før det sloknet for meg hørte jeg en stemme.

"Hjeeelp!!"

Den stemmen var min.

________________________
Gjennom Alex sine øyne
________________________

Kulden krøp oppover ryggen min, hodet verket, og for å gjøre det enda bedre pep det i ørene.

Jeg må reise meg.

Kroppen min prøvde og følge beskjeden min, men den ville ikke rikke seg.

Reis deg!

Ingenting skjedde.

Heaven trenger deg!

Plutselig sto jeg på begge beina. Hvor var Heaven?! Dro hun inn inn i byen uten han?

____________________
Jeg vet! Jeg vet! Jeg vet! Jeg vet!
Jeg vet jeg skriver mange jeg vet!

Jeg har ikke oppdatert på..... Jeg vet ikke!

Og jeg vet heller ikke at dette er et kort kapittel (jo egentlig, men Phhhh). Takk for at ingen har klaget på meg, (selv om dere burde gjort det)

Her er iværtfal en del :))

Terrorist Town #Wattys 2016Where stories live. Discover now