Terrorist Town #Wattys 2016

Kapittel 20

Gjennom Charlottes øyne
___________________

"Jeg elsker deg" Marcus tittet meg dypt inn i øynene, mente han det?
jeg tittet usikkert på han før han smilte et av sine søte smil som fikk meg til og smelte helt.

Eller ikke helt da, bare litt... Av en eller anen grunn er jeg fortsatt usiker på han.

Vi tittet stumt på værandre i noe som virket som en evighet, det var rett og slett kleint.

"Ehm? Skal vi gå?" Jeg så på han, gransket han nøye, jeg tror jeg så litt skuffelse i øynene hans fordi jeg ikke besvarte han.

"Ja, det er vel kanskje på tide..."

nå gransket jeg han enda nermere, han var trist. hva hadde jeg gjort? Han sa at han elsket meg og så svarte jeg han med og spørre om vi skulle gå? Hvilket menneske gjør noe sånt?

svaret surret rundt i hodet på meg og jeg hørte min egen stemme repitere de samme ordene om og om igjen.

Du.

Gjennom Marcus øyne
__________________

Hun overså meg, jeg skjønte nå at hun ikke følte seg trygg på meg. jeg elsket henne så høyt, hun er faktisk det beste og det værste som har hendt meg, jeg orker ikke tanken på at hun kanskje kommer til og dø.

Det surret mange tanker rundt om i hodet mitt, men den tanken som rommet mesteparten av plassen, og som nå satt og boret seg inn i mitt hjerte.

Jeg hatet Terrorist Town.

_____________

Sorry for lite deler i det siste, jeg skulle ønske feriene bare varte evig...

Her har dere iværtfal en del, håper dere liker den.

Vote&Comment