Terrorist Town #Wattys 2016

Kapittel 23

Gjennom Heavens øyne
____________________

Den kappekledde nærmet seg meg skritt for skritt. Øynene mine var vidåpne og jeg rygget skremt tilbake. Jeg kunne se et rask smil under kappen, som dekket det meste av ansiktet hans, og han nærmet seg raskere. Jeg så meg desperat rundt, vi var alene. Pulsen min gikk i 200 og jeg kjente en kvalmende følelse bre seg i magen.Det var meningen at jeg skulle drepe han. Jeg var helt sikker på at han ikke nølte med å drepe meg iallfall.

"Gi meg sekken", gryntet han hest

Jeg tok et bedre ta rundt sekken og ristet avvergende på hodet. Jeg trengte maten. Men så slo en annen tanke meg, han trengte sikkert mat han og. Det var derfor han hadde bedt Skyle drepe meg, for at de skulle få mat.

Vent nå litt, hvem har sagt at Skyle skulle drepe meg? Eller var det bare ville fantasier jeg hadde lagd for meg selv?

Stemor sitter sikkert og gliser forran kjermen nå. ( har jeg sagt at det ble sendt på tv?) jeg kan se henne for meg.

det værste er vel egentlig at hun vinner dette spillet uansett hva jeg gjør. enten dør jeg (som hun vil at jeg skal) eller så overlever jeg og vinner. da får jeg masse penger som HUN kommer til og ta fra meg.

Hvis ikke....

Det hadde aldri skjedd før, men noen måtte jo bli den første?

Jeg tokk sekken og løp mot skogen, der var det en liten løv haug som jeg prøvde og tildekke meg med.

Jeg ble aldri ferdig, for når skrittene var for nerme, måtte jeg stoppe og vere HELT stille.

Jeg begynte og gråte en stille gråt, tengte på Skyle. jeg skyldte han en lidd tjeneste jeg aldri kunne gi han.

Livet.

*det hadde aldri skjedd før, men noen måtte jo bli den første*

Første til hva?

Da slo tanken meg. jeg måtte bli den første, den første til og...

Rømme!

___________

"Skal du rømme?!" Charlotte tittet forskrekket på meg.

"Hver du hva det kan ende med?" Hun tittet spørrende på meg.

Jeg viste godt hva det ville ende med. jeg hvisket det så lavt at kameraene umulig kunne oppdatert det.

"Opprør"

"Men hvordan har du tengt og gjøre det?"

"Du vet den chipen?? Den måned får før man kommer inn hit?"

"Jaaa...?"

"Ehm.. ja, jeg fikk den aldri.."

**flashback**

Jeg ble dyttet inn i en sensor som skannet meg og satt inn en microchip in i armen min, eller det funker ikke fordi jeg hadde snubler da mannen dyttet meg inn så derfor falt den lille microchipen ned på golvet. Jeg tikk den opp og puttet den i lomma.

**flashfront(?)**

"Så du har senderen i lomma?"

"Ja"

"Jeg kan legge den inn i den hulen vi var i og så kan jeg prøve og ungå kameraene til jeg er ute av denne dødsmaskinen"

"Jeg blir med deg"

"Men det kan du ikke, da vil de finne oss med en gang..."

"Men hva skal jeg gjøre da?"

"Charlotte.. Jeg skal finne opprørerne og befri ALLE som fortsatt er i livet når jeg kommer tilbake"

"Lover du?"

"Lover"