No control...

Del 18

Jeg trakk av en siste gang. Pang! Nei, kødda! Pappa hylte igjen og kjente rundt på kroppen sin i panikk. "Men? Hva?!" Pappa forstod ingenting.

Jeg grøsset!

"Jeg tok ut alle kulene dummen!" Jeg dyttet pappa bakover i sofaen og gikk mot Jason. "Du kan gjøre det ferdig." Mumlet jeg surt og dytt den tomme pistolen hardt mot han og gikk ut i bilen. Jeg hørte et skudd og like etter på kom Jason ut. Han satt seg inn i bilen og stirret tomt rett frem.

Han kikket bort på meg. "Går det bra?" Spurte han. Jeg ristet enkelt på hode og tørket bort en tåre med hånden som hadde sneket seg ned kinnet mitt. "Hei kom her!" Jason dro meg over på fange sitt.

"Alt skal bli bra." Hvisket han og strøk tommelen svakt over kinnet mitt. Jeg kjente flere tårer trille ned kinnene mine. "Alt skal bli bra." Gjentok han like før han lente seg mot meg og la sine lepper på mine.

Leppene våres passet like perfekt sammen som to puslebiter, men uansett hvor mye jeg ikke ville at dette skulle stoppe, trakk jeg meg fra han.

Han ga meg et forvirret blikk. "Gjorde jeg noe feil?" Han virket helt fra seg, wow! Ingen har noen hang brydd seg så mye om meg. Jeg ristet svakt på hode og smilte. "Nei, du har ikke gjort noen feil."

"Hva er det da?" Han tok bort håret fra fjeset mitt.

Jeg pustet tungt ut.

"J-jeg bare..." Kom igjen, bare hopp ut i det! "Jeg bare synes det går litt fort mellom oss og jeg er bare redd for at det jeg tror jeg føler for deg ikke er ekte..." Sukket jeg. "Hva? Jeg skjønner ikke helt. Hva mener du med at du ikke vet om følelsene dine for meg er ekte?" Jeg kunne skimte skuffelse i øynene hans.

"Jeg vil ikke såre deg ved at mine følelser ikke er ekte for deg. Siden du vet det med pappa... At jeg ikke har hatt noen som har vært glad i meg siden ja... Tommy dro. Altså at jeg bare tror jeg har følelser for deg, men at de faktisk ikke er der. Jeg bare vet det ikke sikkert ennå. Sorry..."sukket jeg igjen.