The hunger games: Finnick Odair (norsk)

Solnedgangen

Lukten av stekt fisk fanger oppmerksomheten min. Sanden under bena mine var behagelig skjørlig, og bølgene slikket seg sakte oppover stranden. Lyden av den ga Følelsen av en sen vår som varmet meg fra innsiden og ut. Bortover sjøen kunne jeg se fiskebåtene bevege seg nærmere havna. Solnedgangen ga sin magiske oransje farge til himelen og ga en oransj skinnende landskap i gjengjeld. "Nydelig" hvisket jeg til meg selv, jeg kunne sitte her i timesvis og bare sett utover sjøen.

"Sitter du her Finnick? Trodde du skulle ut og fiske litt?" Jeg skvetter til.

"Hahahahahah, er det ikke vakkert? Ikke rart at du måtte sette deg ned å ta en titt" jeg snudde meg og fikk øye Tommy, en middelaldrende man med et langt rødt bustete skjegg som rekker ham ned til navelen. Hatten han hadde på seg var slitt og full av hull og klærne var heller ikke til å skryte av, men Tommy er fortsatt en grei fyr. "Ja, ja Finnick, skal vi ut sammen og fiske eller venter moren din på deg?" Tommy ser spørrende på meg og jeg svarer, "mor jobber i kveld, vi kan dra ut hvis du er sikker på at det går greit for deg". Tommy tok opp kniven og sekken min og sa, "la oss finne fram den lille robåten og få inn litt fisk til i kveld." Han slengte sekken på ryggen og begynte å gå mot båthusene lenger bort. Siden han ville ut på sjøen så sent så skulle jeg gjerne holde han med selskap, ikke no vits i å sitte hjemme på kjøkenet og vente på mor, som ikke kommer hjem før veldig sent i kveld.

"34,36,39, Hus nr.41 ". Det var her han bor. Det så nesten ut til at han skulle danse av glede der han stod da jeg kom bort til ham. "Hakke brukt henne på flere år, det er godt å se deg igjen snuppa," Tommy bøyer seg ned og gir båten et digert skyss. "Snuppa?" Spør jeg. "Samme det, skal vi ut eller?"
"Ja, selvfølgelig!" Tommy begynner å dytte båten det til sjøen og det ser ut til at alt er i orden. Inn i båthusett ser jeg noen fiskestenger og et garn som jeg tar med meg ned til sjøkanten. "Tar med disse så kan vi sikre oss fisk." Tommy ser opp på meg og ler. "Hahaha, det er da jamen a viktig, godt tenkt gutt!" Tommy gir meg et klapp på skulderen som en takk for hjelpen, eller rettere sagt, påminnelsen.

"Du, Tommy," jeg ser opp på Tommy og han ser spørrende tilbake på meg.
Han ser litt beskymret ut for nå ser jeg det glade smilet han forsvinne. "Hva er det gutt?" Tommy ser virkelig beskymret ut nå, han må nokk ha fått øye på ansiktet mitt. Lurer på hvordan det ser ut nå for Tommy legger fra seg fiskegarnet og setter seg i en stilling hvor han ser meg bedre. "Du hva er det?" Jeg kan skjenne noe varmt trille ned kinnet mitt og jeg tørker den vekk fort, men jeg vet at han har sett det. "Far og jeg pleide å gjøre dette når jeg var liten." Hvisker jeg. "Det er så lengesiden nå." Tårene presser seg på og jeg klarer ikke å holde dem tilbake. Tommy setter seg vedsiden av meg og gir meg en klem for å roe meg ned, lukten av stekt fisk gjennomskuer meg og får meg til å begyne presse ut flere tårer. Jeg vet at jeg lovte meg selv å ikke gråte igjen etter hendelsen ute på de stor fiskebåtene men det virker som at dette er det rette å gjøre nå, det måtte ut før eller senere. "Det er lenge siden nå, bare få det ut." Ordene til Tommy trøster meg og etter en liten stund orker jeg ikke å gråte mer.

Det er vist gått tomt sor vann i meg, og dessverre ser Tommy det og smilet kommer til synet. Bare Tommy har et sånt smil og det betyr at jeg har gått glipp av noe. Jeg rekker ikke å tenke før sjokket treffer meg. Det iskalde vannet får meg til å våkne helt opp fra sorgen. Tommy har kastet meg ut i sjøen. Et stort smil bekrefter det at han prøver å få opp humøret mitt med å få tankene på noe annet. Heldigvis for han så kan jeg svømme, for hvis ikke, hadde ikke særlig mye igjen av han vet synlig etter å ha forklart seg for mamma. "Er det ikke deilig å gå vasket seg litt gutt? Men lov meg at mora di ikke får vite noe om hva som skjedde okay?"
" Ha, ha, ha, det kan jeg ikke garantere." Sier jeg og spruter van i ansiktet på han. Vannet er deilig skjørlig og vi svømmer tilbake til land. Jeg tar av meg skjorta, men lar buksene stå på. Sanden på stranden er fortsatt lit varm etter den stekende sola.

Jeg legger meg ned på den. Varmen siger seg inn i kroppen min og gir meg følelsen av sommer, det får meg til å tenke på de kveldene jeg og far brukte på strendene da jeg var liten. Vi pleide å bygge store sandslott og så pleide vi å dykke etter skjell og nydelige steiner vi kunne pynte slottene med. Jeg kan godt huske de gangene når far pleide å ta meg med på sjøen med mannskapet sitt. Han var kaptein på et svært fiske skip og det var altid noe spenende å fiske opp. De minnene kommer aldri til å bli virkelighet nå.
Tommy ser ned på meg og det ser ut til at han tenker på det samme. Han legger seg ned ved siden av meg og sukker. "Ja, ja Finnick, har du tenkt å melde deg frivillig i år da?" Han snur seg og ser på meg. Han prøver sikert å få meg til å tenke på noe annet en far. "Nei det er egentlig ikke smart, har ikke særlig lyst til å risikere livet mitt. Mamma trenger meg. Tror ikke hun over lever å se meg gå bort fra henne også." " Og vi er heller ikke så fattige at vi ikke klarer oss, altså vi er ikke rike men det er bare oss to og det blir ikke så mange munner å mette. Det er ikke nødvendig heller. Capitol kan like gjerne bare beholde alle pengene sine for min del. Fisk er utrolig godt det også." Tommy ler og ser bort på meg med et smil. " Ha, ha ja du Finnick, du altså, du er noe for deg selv, og det er en av de beste grunnene til at jeg liker deg, du er ikke en sån type som er så kjepphøy og tror at du kan vinne sånn helt uten videre." Tommy gir meg et smil som viser at han mener det. "Men vi har en utrolig fordel i lekene i forholdt til de andre distriktene." "Hva da?" Spør jeg.
"Vi kan svømme, fange fisk enkelt. Og vi er jo flinke med feller og knuter. Og ikke bare det men lystern er det beste vi noen gang har hatt og vil få."
Tommy gliser av stolt het og fortsetter,"vet du at det siest at lystern er en slags forlenging av armen din!" "ja det vet jeg, vi øver litt med lystere på skolen, men jeg har lang erfaring fra turene med far." Jeg skjener at tårene presser på, men denne gangen vinner jeg kampen og holder dem igjen. "Så du veit hvordan en bruker lystern du, ja det er et meget godt våpen mot andre. Du skjønner lystern virker ikke bare på fisk." Sier Tommy og ler.
"Ha, ha, ha ,ha, sory ble bare litt drevet med, jeg har altså ikke prøvd men jeg har sett at det har vert noen tributter fra vårt distrikt som brukte en sån en en gang. Nei no er det på tide å komme seg hjem, eller hva?" Tommy reiser seg opp og sukker, "Ja, ja det er aldri forsent" Tommy rekker meg hånda og jeg griper den. Tommy drar meg opp og vi går sammen tilbake til havna.

Sola har gått ned for lengesiden og den skjørlige luften stryker meg i håret, jeg skjener at det fryser litt på skuldrene men jeg orker ikke å ta på meg skjorta, den var jo helt våt uansett. " Ser deg i morgen etter uttaket." Sier Tommy og vinker, så er han borte og jeg alene.

"Lurer på hvor mye klokka er" sier jeg til meg selv og begynner å gå i retning byen. Distrikt fire er et enormt distrikt, så det er ikke bare en by her, men flere! De er egentlig veldig forskjellige men ikke langt unna hverandre. Altså capitol har delt opp distriktet vårt og gitt oss forskjellige oppgaver. Den sørlige delen av 4 samler inn små skalldyr og tang, den østlige delen driver å produsere strøm til distriktet og her hvor jeg bor er sentrum. Vi fisker og det er her ordføreren bor. Bydelen min er størst og det er her uttaket skjer. Det et også her fiskeriene kommer in med fisken og leverer dem til fiskehandleren.
Mr. Andrew er faktisk en av de hyggeligste forhandlerene her i byen, for tingen er at han kjøper fisken av folk som meg, Og det er en stor redning for de fatige her i byen. Uten Andrew hadde kanskje ikke jeg og mor hatt noe anet å gjøre en å tygge på gatene. Jeg går forbi fiskehandlerens butik og ser inn vinduene. Mange ulike fiske arter er utstilt her.

Torget var helt dødt, ikke en eneste sjel å se, de fleste er sikert hjemme og nyter kvelden før dagen, for hvem vet, kanskje er det akkurat meg som blir trukket ut? kanskje det blir meg som må dra til Capitol?...