The hunger games: Finnick Odair (norsk)

Kniv

" nå som vi alle er her kan vi likeså godt begyne å spise." Jeg og cellene hiver oss over maten med det samme. Jeg stapper i meg så mye jeg bare orker. Det smaker bare helt nydelig!!!!!!!! Hvordan i all verden er det mulig å smake noe så godt! Jeg ofrer de andre et lite blikk før jeg fortsetter å stappe i meg flere nydelige retter jeg aldri har smakt.
" hva er dette?" Jeg holder fram et krus med noe brunt oppi, som lukter så sykt godt.
" det kalles sjokolade, varm sjokolade. " svarer Maggs.
Jeg tar en liten sup, og det føles nesten som jeg kom til å besvime. Jeg har aldri i verden sett, luktet eller smakt noe så nydelig.
" hvordan lager man dette?" Spør jeg igjen.
De andre rundt bordet vårt setter i gang med å le. Utenom Cellene da, jeg tror hun bare har lyst til å kappe av meg hode nå med det samme.
" nei, det er ikke enkelt, jeg tror jammen at jeg ikke har et godt nokk svar på det." Ler Brine
" men du skal vite det gutten min er at vi er her for dere begge, selv om Cellene er i sit siste år og ser mye sterkere og farligere, betyr det ingenting" Brine ser på med et beroligende smil om munnen. Slike smil som sier at jeg ikke trenger å være redd for å bli utestengt fra alt som skjer, ett smil bare faren min pleide å gi til meg før han dro til sjøs. Brine har det samme smilet rundt munnen nå, og det beroliger meg. Minner meg om far.

" selv om det hadde vært fint for distriktet å ha en vinner under 16 vet vi alle, og da mener jeg deg også Brine, at Finnick ikke har en sjans, ikke i det hele tatt." Cellene har fått fram det truende og jeg skal drepe deg ansiktet igjen.
" hvis dere satser på han i stede for meg er det helt greit, for jeg kommer til å bli vinneren av de 65 dødslekene" brøler Cellene til oss.
" Cellene!?" Begynner Brine før hun kaster kniven sin mot ham. Selfølgelig blokkerer han den elegant. Men Cellene er ikke ferdig enda, hun kaster alt hun får tak i på han og han dukker unna for hvert kast.
" jeg trenger ikke hjelp fra noen av dere! Jeg skal vinne disse lekene, og du Finnick skal bli høyde punktet i alt. Jeg skal pine deg til du dør av smerter."
Cellene er ikke ferdig med å kaste alt hun får tak i på Brine, men det er blit mindre ting og kaste. Cellene oppdager at hun er tom for materialer og strekker seg etter nærmeste skadelige materier som hun kan kaste. Brine ser endelig sjansen og hopper opp på bordet.
" IKKE PÅ BORDET!!!!!" Hyler Claudia.
" IKKE KOM NÆRMERE!!!!" Hyler Cellene når hun oppdager at Brine kommer nærmere.
Hun har nå fått tak i en kniv og skal til å kaste den på Brine før han selv kaster seg over henne og river dem begge i bakken. De begge lander med ett brak og fredsvokterene kommer stormende inn på romet. Brine vrikker kniven utav hånden på Cellene og hiver den langt fra henne. Fredsvokterene ber oss alle forlate romet. Cellene blir ført av to fredsvoktere til romet sitt. Brine er helt uskadd og kommer seg fort på bena.
Jeg ser sjokkert på ham.
" hvo.......hvordan!!!????"
Han kommer bort til meg og legger hånda si på skulderen min." Ikke bruk sinnet, bare hodet, du trenger den. Stol på deg selv og ikke mist motet så vil du ha en sjanse i disse lekene."