The hunger games: Finnick Odair (norsk)

Lekene

det viser seg at Maggs er en ganske kul mentor. hun forteller meg masse om å overleve, tenne bål, jakt og forsvar. hun mener at jeg har en god sjanse i disse lekene, men jeg tror det ikke selv.

" hvilken form for kamp er du best i?" Maggs titter opp fra avisen hun leser.

" nærkamp tror jeg." svarer jeg henne.

"nærkamp ja, men da er sjansene dine større!" hun gir meg et smil, ett varmt smil.

jeg smiler tilbake. Maggs er den beste mentoren jeg noen gang kommer til å ha og kommer til å få. Hun er så avslappet og hyggelig. og hun er veldig koselig å snakke med.

" hvordan var lekene for deg? hvordan vant du?"

Maggs begynner å le. " du Finnick, deg liker jeg" sier hun og ler.

" vell, jeg meldte meg frivillig for lille søsteren til en venninne av meg. han var bare 13 år da og jeg lover deg, han var ikke den typen som hadde kommet til å overleve. jeg meldte meg for henne og måtte da delta li lekene. jeg fikk en mentor som het Joseph Youth. Han var alltid i godt humør, men litt for ofte full, men han var nesten som en far for meg. du skjønner at, jeg er foreldreløs og hadde ingen far eller noen til å passe på meg."

" Bodde du på gatene i 4?"

" Nei, nei det gjorde jeg absolutt ikke, jeg bodde på barne hjemmet. Men da søsteren til Louise, altså venninnen min, ble trukket ut til å delta i lekene var jeg bare 16. jeg så alle de andre vinne-renne stå på podiet, fikk jeg sååååå utrolig lyst til å stå der sammen med dem neste år og årene etter. Jeg viste at hvis jeg en dag skal stå blant dem må jeg vinne lekene, og det gjorde jeg, men det er takket være Joseph, mentoren min."

"Så du levde helt alene!?"

" etter at jeg vant lekene, hadde jeg ofte mareritter og jeg ble tilslutt søvnløss hver natt nesten. alle i vinnerlandsbyen kunne høre meg hver natt, og de syntest synd på meg. jeg klarte ikke å leve alene. Joseph kom hver dag over til meg for å roe meg ned, og det virket så lenge han var der. han var rundt 40 årene så han hadde rett til å adoptere ett barn, så han adopterte meg. jeg flyttet in til han, han var den beste! han lagde frokost til meg, han pleide å synge natta sanger til meg som fikk meg til å sovne og våkne neste dag uten å hyle av frykt. jeg hadde fått meg en far og det betydde så mye for meg. han er død nå, det er han, men på døds leie ba han meg om å ikke å sørge over ham men heller å tenke på de gode gode stundene vi hadde sammen, og det er akkurat det jeg gjør. jeg savner han selvfølgelig men jeg har det så bra takket være han."

Det Maggs hadde fortalt meg hadde virkelig rørt meg. Hun er lykkelig selv om hun er foreldre løs. hun har levd uten sine ekte foreldre. Far er død, men mor er nesten aldri der når jeg trenger henne og beste foreldrene mine døde lenge før jeg ble født, den eneste som har vert der for meg er Tommy. Men allikevel er det ett stort tomrom som enda ikke er fylt.

" Du skjenner Brine, ikke sant?"

" ja, Brine er en bra fyr. jeg var mentoren hans i lekene også, han har ett varmt hjerte for alle rundt seg. Cellene er heldig å ha han som mentor, men jeg tror ikke hun er noe særlig takknemlig for hva han gjorde mot henne i går." maggs begynner å le.

" hvordan vant han lekene?" spør j