Is it okay?

✖️Del 1 - INTRO✖️

•••

11. November 2017
Klokka 05:30

~ Majas perspektiv ~

"Ææææ! Gå vekk!" roper jeg irritert til hunden min Fluff, som er en Cavaler King Charles spaniel. Hun ligger ved føttene mine med brun-oransje skinnende øyne, og den rosa tunga hennes hengende ut av munnen.

"Du trenger ikke å slikke hele ansiktet mitt, for å vekke meg altså!" mumler jeg surt. Fluff ignorer meg og bjeffer opp mot den nye vekkerklokka mi. Jeg sukker og snur meg mot den.

"Fyf!"

Jeg river meg opp av senga og haster inn på badet. Klokka er halv seks, og jeg er allerede etter skjema. Jeg løper inn på badet og klarer selvfølgelig å rive ned hele klesstativet mitt.

"Helvete!" Jeg slenger meg ned på gulvet, og begynner å ta opp klærne. Jeg stikker kleshengerne aggressivt inn i klærne mine, og henger dem opp. Jeg reiser meg fort opp igjen, og slenger opp døra til badet.

"Hvorfor? Hvorfor? Hvorfor?" mumler jeg stressa til meg selv, mens jeg prøver desperat å klemme ut litt tannkrem på den grønne tannbørsten min.

Grønn er en av favorittfargene mine. Noe som mamma ikke er noe fornøyd med. Hun foretrekker heller at jeg går i rosa eller lilla klær.
"Æsj! Aldri i livet!" pleier jeg å svare når hun rekker meg et rosa klesplagg.

Endelig klarer jeg å få ut litt tannkrem. Jeg pusser tennene mine kjapt og småjogger ut av badet igjen. Jeg blir gal hver gang jeg ligger etter skjema når det gjelder konserter. Jeg er nemlig nominert i prisen som Trondheims største MM'er! En pris hvor bare jeg er nominert. Og jeg vil gjerne holde den stillingen.

Jeg har planlagt denne dagen i ukesvis, og likevel klarer jeg å rote det til! Om 3 dager, er guttas store dag, Madison Square Garden, og jeg må selvfølgelig være der å støtte dem gjennom hele prosessen.
*Som om det noen gang kommer til å skje*

Jeg står foran klesstativet mitt igjen.

"Mhhh... hvilken look blir det i dag da?" Jeg tar fram en svart, stram bukse, en grå cardigan, en hvit enkel t-skjorte. Og selvfølgelig et par hvite sokker. Jeg klarer ikke å gå med andre sokker en hvite, det kler meg bare ikke. Jeg tar på meg klærne og setter meg ved sminkebordet jeg fikk til jul i fjor.

"Da er det sminke" Jeg smiler et fornøyd smil til meg selv i speilet, før jeg begynner å rote i sminkepungen min. Jeg tar fram mascara, foundationen, og pudder. Jeg trer på alt over et lag med primer. Etter sminken er ferdig, grer jeg gjennom det lysebrune håret mitt noen ganger, før jeg skyver meg vekk fra sminkebordet.

Smiler enda et fornøyd smil til meg selv, før jeg småjogger ned trappa. Mamma står på kjøkkenet og holder på med frokosten. Det lukter pannekaker. Favoritten min.

"Hvorfor vekket du meg ikke?!"
Jeg tar en pannekake og setter meg ned på en av kjøkkenstolene.

"Jammen kjære deg! Jeg trodde du passet på det selv jeg?"

"Jeg glemte sikkert å sette på alarm i går" sukker jeg. Jeg kan jo ikke gi skylden på mamma. Selvom hun kunne ha vekket meg, når hun vet hvor stressa jeg blir! Mamma setter fram to skåler. En med sukker og en med blåbærsyltetøy.