•••
20 Januar 2018
Klokka 10:47
~ Majas Perspektiv ~
Vi sitter i bilen igjen. Marcus foran og Martinus bak ved meg. Jeg har ikke fortalt Martinus at Marcus prøvde å kysse meg, for det vil bare ødelegge forholdet deres. Jeg har ikke hørt om noen andre som har et like sterkt forhold som dem. De er virkelig som to dråper vann. Helt like, men allikevel helt forskjellige. Forskjellene knytter dem sammen.
Jeg tenker tilbake til hendelsen på brygga. En side av meg ville bare tette igjen mellomrommet mellom leppene våres, mens den andre siden visste at det var galt, og hindret meg. Det siste jeg vil gjøre, er å være utro mot Martinus.
"Hva tenker du på?" spør Martinus nysgjerrig. Jeg gir fra meg en rar, uinteressert lyd, uten å snu meg mot han. Vil helst være i fred med tankene mine.
"Nei vel" sier han oppgitt. Jeg snur meg mot han men han har allerede snudd hodet mot sitt vindu.
"Martinus?" Jeg bøyer meg fremover mot han, og strekker ut pekefingeren min. Stikker den langsomt inn i kinnet hans.
"Hva?" spør han, og jeg hører på stemmen at han kjemper mot latteren. Han vet at jeg er veldig random, og at jeg vet hva som skal til for å få oppmerksomheten hans.
"Er det noe?" Han gir fra seg den samme lyden som meg og snur seg mot meg. Vi begge bryter ut i latter og omfavner hverandre.
"Du vet jeg elsker deg, sant?" hvisker han mykt til meg og kysser meg lett på hodet.
"Ja" mumler jeg mot halsgropa hans. Plasserer leppene mine mot den tynne huden og kysser han. Han gir fra seg et lavt stønn og klemmer hardere rundt meg.
"Går det bra baki der?" spør Kjell-Erik og retter på frontspeilet (vet ikke hva det heter), slik at det er rettet mot oss. Jeg trekker meg unna og smiler lurt til Martinus. Fornøyd for at jeg fikk han til å stønne foran faren sin.
"Jada" mumler Martinus og smiler lekent til meg.
"Hva er neste stopp?" spør jeg Kjell-Erik.
"Konsertområdet vel" svarer Marcus i stedet og peker på vinduet foran. Jeg vender blikket mitt hvor fingeren hans peker, og får se et stort, grått bygg.
"Når i morgen er det?"
"På kvelden en gang" Kjell-Erik stopper bilen og jeg tar tak i "håndtaket".
"Vent!" skriker Martinus og hopper ut av bilen. Løper rundt og åpner døra for meg, med et glis om munnen.
"Hvilken gentleman" sier jeg og kysser han på munnen. Han trekker seg unna og smiler stolt. Tar tak i hånden min, og fører meg inn. Marcus går bak oss med ansiktet vendt mot bakken. Han virker nervøs.
"Hva skjer?" spør jeg han, og ber Martinus gå i forveien. Han nøler litt før han småjogger lenger inn i lokalet.
"Ikke noe" Han legger telefonen i lomma igjen, og prøver å gå forbi meg, men jeg stopper han.
"Hallo. Du kan si alt til meg, eller i det minste prøve. Kanskje jeg kan hjelpe?" spør jeg mykt og vennlig.
"Nei.. Eller.. Det er bare det at jeg tror jeg har følelser for en ganske nær venn av meg. Men hun har allerede en kjæreste, og det er en av de nærmeste kompisene mine. I tillegg tørr jeg ikke å spørre henne om hun har følelser for meg, for jeg vil ikke komme i mellom vennene mine" fosser det ut av han.
Det stikker et lite stikk i brystet, i det ordene synker inn. Men biter i meg smerten når tankene om at jeg har Martinus, kommer opp i hodet.
Jeg tar tak i hendene til Marcus og trekker han inn i en klem. Jeg synes virkelig synd på han. Det å være ulykkelig forelsket er ikke noe godt.
"Hva skal jeg gjøre?" spør han svakt. Øynene våre møtes og det rykker svakt i munnviken hans. Blikket hans er fortvilet og øynene blanke.
"Kanskje det enkleste er å faktisk fortelle henne hva du føler for henne, og se på reaksjonen hennes. Om det er noe tegn til gjensidighet?" Han nikker seg enig.
"Men" prøver han.
"Vil du prøve og finne ut av det du lurer på, eller være ulykkelig forelsket, helt til forelskelsen går over?" avbryter jeg han. Er ikke noe vits i å høre på at han skal komme med protester.
"Det første" mumler han svakt og ser ned på skoene sine.
"Det ordner seg nok" sier jeg og klemmer han nok en gang og kysser han på kinnet. Han tar tak i hånden min og klemmer den.
"Takk" smiler han. Jeg smiler tilbake. Setter den ene foten foran den andre, og beveger oss inn på lokalet, der hvor de andre i "teamet" befinner seg.
-
-
-
-
-
-
-
~ Spis en potet ~
Jaja sånn kan d gå.
Hvem tror dere jenta Mac snakket om er?
Unnskyld for at jeg ikke fikk posta denne delen i forrige uke, men d skjedde så mye. Så skal prøve å legge ut tre denne uka.
(: V & C :)
Ord: 828
YOU ARE READING
Is it okay?
Fanfiction"Dette er ikke lett" ••• Maja er 17 år og kommer fra Trondheim. Hun skal få være med på å oppleve Marcus & Martinus sin store drøm, ha konsert i Madison Square Garden. Uventede hendelser dukker opp når Maja ankommer New York, noe som gir livet henn...
