•••
21. Januar 2018
Klokka 22:46
~ Majas perspektiv ~
"Kan jeg komme inn?" lyder det en stemme fra døren som avsluttet forholdet til meg og Martinus. Jeg svarer ikke. Døren åpner seg, og inn kommer Marcus. Han ser nervøs ut der han står og fikler med fingrene sine.
"Hva vil du?" mumler jeg svakt og hest, fra der jeg sitter tettpakka på gulvet. Jeg har sittet her og grått for meg selv, i snart tre kvarter nå.
"Dette er tross alt mitt rom" ler Marcus lavt for seg selv, og setter seg på sengekanten foran meg. Folder hendene sine og legger blikket sitt på meg. Jeg som ikke møter blikket hans, men lar det heller ligge på bena mine. Beina med de svarte buksene, som er helt gjennomvåte. Tårene har stoppet. Jeg er helt tom.
"Jeg er ikke i humør til humor nå Marcus" Jeg flytter blikket mitt opp mot han, men blir blendet av lampa bak han. Jeg myser mot han, men flytter blikket fort ned igjen. Jeg blunker mange ganger, og får se gule flekker hver gang øynene lukkes.
Marcus sukker og smyger ned fra senga, og ned på høyre side av meg. Han trekker beina inntil kroppen sin og ser på meg.
"Maja, jeg er så lei for det" Han legger den ene hånden sin på høyre skulderen min og stryker meg forsiktig nedover armen. Hårene på kroppen min reiser seg av behag, men jeg prøver å skjule det. Jeg ser at Marcus ser det, men han sier ingenting, for han vet at jeg blir irritert på han hvis han påpeker det.
Når Marcus kommer ned til håndleddet mitt, som holder rundt det ene kneet mitt, tar han tak i armen og legger den i den andre håndflaten sin. Han stryker forsiktig med fingertuppene sine og smyger dem under mine egne. Marcus sprer fingrene mine med sine egne, og fletter fingrene våres sammen.
Øynene hans er festet på hendene sine under hele prosessen, men flytter seg til øynene mine igjen, når fingrene våres er knyttet sammen.
"Det bør du være" hvisker jeg og prøver å skjule hvor godt det er å ha han så nær.
"Maja, jeg mente ikke å såre noen. Bare et kyss" I motsetning til nærværet til Martinus, glemmer jeg ikke alt som er vondt. Marcus minner meg bare på det vonde.
Martinus skjønner mine behov og vet hva som skal til for å få meg i dårlig humør, noe som han helst unngår. Men Marcus graver seg i smerten. Vi kunne godt ha avsluttet samtalen med mine ord, men Marcus vil snakke. Det er det som er best.
"Så det å kysse meg var helt forgjeves altså? Det var ikke spesielt for deg? Det er hyggelig å høre at jeg har mistet Martinus for bare et kyss" sier jeg litt mere aggressivt enn planlagt. Marcus rykker til og han flytter på seg, sånn at han sitter rett foran meg.
Han presser seg godt inntil meg, slik at beina våres blir klemt sammen, og han fletter fingrene sine i den andre hånden min i tillegg.
"Maja. Det var... Det var det beste kysset jeg noen gang har opplevd. Maja. Leppene dine er det eneste jeg har ønsket meg i flere uker. Du er den jenta jeg snakket om. Maja, jeg liker deg" sier Marcus stammete og blikket hans flakker nervøst. Spent på reaksjonen min. Jeg kjenner sinnet boble over og ordene han nettopp sa, er glemt.
"Marcus, du er klar over at følelsene du har for meg, har ødelagt forholdet til meg og broren din? Jeg driter i om jeg kysset tilbake. Det var du som startet det. Det var du som fikk meg med på det" sier jeg litt høyere enn vanlig og river fingrene mine ut av hans. Marcus rykker bakover og hele ansiktet hans faller. Som om jeg var det eneste som holdt smilet hans oppe. Ansiktet til Marcus blir hardt og øynene mørke.
"Jeg tvang deg ikke. Dine lepper var like ivrige som mine, for å ikke si mer" hvisker han gråtkvalt. Stemmens hans er skjør og det høres ut som at han skal knekke sammen. Jeg reiser meg opp fra gulvet og ser ned på gutten foran meg.
Idolet mitt. Bestevennen min. Gutten som fikk meg til å såre kjæresten min. Marcus sine øyne er blanke. Jeg klarer ikke møte blikket hans mer. Kniper mine egne øyne sammen, og lener hodet bakover.
"Faen ta deg Marcus. Du har ødelagt for meg. Du og de derre følelsene du gir meg. Jeg vil ikke ha dem. Jeg vil ikke at de skal ødelegge for de jeg allerede har for Martinus. Bare pell deg ut av livet mitt, for det finnes ikke stort igjen av det, takket være deg. Du har gjort nok!" roper jeg til han, og puster tungt ut. Jeg strammer nevene og ser ned på han igjen. Tårer triller nedover de røde kinnene hans og leppa hans dirrer svakt.
"Og du har ødelagt vennskapet vårt. Tusen takk Maja" Marcus peker mot døren uten å møte blikket mitt.
"Gå" stemmen hans er hard og uvennlig. Jeg kjenner tårene bygge seg opp og jeg ser fra døra og til Marcus.
"Gå Maja. Du har såret meg" Sinnet mitt flyter bort og jeg skjønner først nå, hva jeg har sagt.
"Gå!" roper Marcus, med tårene sprutende ut av øynene hans. Jeg åpner døra og kaster et siste blikk på Marcus, som nå har krøket seg sammen til en liten ball på gulvet.
"Unnskyld" hvisker jeg lavt, før jeg lukker døren bak meg.
-
-
-
-
-
-
~ Spis en potet ~
Ojojoj. Det forventet du ikke?
Maja er heartbreaker jo ...
Stakkars Maciiiiboy :(
(: V & C :)
Ord: 937
YOU ARE READING
Is it okay?
Fanfiction"Dette er ikke lett" ••• Maja er 17 år og kommer fra Trondheim. Hun skal få være med på å oppleve Marcus & Martinus sin store drøm, ha konsert i Madison Square Garden. Uventede hendelser dukker opp når Maja ankommer New York, noe som gir livet henn...
