✖️Del 9 - BARE EN FAN?✖️

411 21 5
                                    


•••

15 november 2017
Klokka 08:00

~ Majas perspektiv ~

Jeg går til resepsjonen og sjekker ut av hotellet, før jeg går til matsalen. Smører meg to brødskiver med eggerøre og lager meg et glass melk. Jeg sveiper blikket mitt over alle bordene og legger merke til et ledig bord.

"Maja! Vent!" Jeg snur meg og møter en glad Martinus. Han trekker meg inn i en klem, men slipper fort.

"Du skal spise med oss" sier han bestemt før han drar meg med seg til bordet der Marcus, Kjell-Erik, Gerd Anne og Emma sitter.

"Sovet godt?" spør Marcus i det jeg setter meg ned på en av de ledige stolene rundt bordet. Mellom Emma og Martinus som skyver ut stolen sin.

"Ja, takk. Du da?" svarer jeg og tar tak i brødskiven med eggerøre.

"Mmhmm" nikker han.

"Eller nei.. Var litt vanskelig å sove når Martinus klaget sånn over at han savnet deg" ler han og ser ertende på Martinus, som ser nå ut til å ville drepe han.

"Sååå hva skal du gjøre i dag?" Jeg snur hodet mitt mot Martinus og ser det søte smilet hans.

"Hadde planer om å stalke dere, men ja. Ganske umulig å komme nærmere dere enn nå" sier jeg og ler en smule sjenert. De andre rundt bordet (familien Gunnarsen) ler også, noe som får meg til å bli enda mer sjenert

"Dessuten skal jeg hjem i dag" mumler jeg og ser ned i bordet.
*Tenk at jeg aldri kommer til å oppleve dette her igjen*.

"Skal du? Vi drar hjem om to dager" sier Martinus lavt. Jeg nikker smått før jeg fortsetter på brødskiva mi.

Klokka 09:15

Martinus dumper ned ved siden av meg og ser meg rett inn i øynene. Vi er nå på deres hotellrom for Martinus insisterte på det.

"Maja?" Jeg ser på han med et utrykk som skal få han til å fortsette.

"Du vet at jeg er glad i deg, ikke sant?" Nå dør jeg. Inni meg. Hjertet mitt smelter bokstavelig talt og alle innvollene blir trykt opp til halsen. Jeg kaster meg forover i senga og kjemper om pusten.

Martinus setter seg opp bak meg og stryker meg på ryggen.

"Ouch. Hadde ikke forventa den reaksjonen men" mumler han en smule trist.

"Tror du det blir lett for kroppen min å håndtere sånne ord, når det kommer fra mitt alt?"

"Er jeg ditt alt?" Øynene hans glitrer og jeg fersker han i å gjøre leppene sine fuktige. Jeg nikker til svar og trekker pusten dypt, før jeg legger meg ned igjen. Martinus følger etter, men denne gangen legger han seg enda nærmere meg.

"Går det bra nå?"

"Jaaa..." sier og ser opp i taket.

"Jeg er glad i deg også Tinus. Det har jeg vært lenge før du i det hele tatt visste at jeg eksisterte"

"Jeg er glad jeg fant det ut" hvisker han, før han legger hodet sitt enda nærmere. Bare to cm skiller leppene våre fra hverandre.

"Tenk at du skal dra i dag. Hva hvis vi aldri ser hverandre igjen?"
*Hvorfor bryr du deg? Er ikke jeg bare en fan?* Som om han har lest tankene mine, ser han alvorlig på meg.

"Du vet vel at du er mer enn bare en fan, for meg ikke sant?" Jeg smiler usikkert til han og biter meg lett i leppa. Han smiler tilbake før han lener seg enda nærmere og mellomrommet er ikke lenger noe mellomrom.

Leppene våre streifer lett mot hverandre før døra hamres opp og vi kaster oss fra hverandre.

"Martinus er du helt skrudd i huet eller? Maja skal dra om 3 timer og vi skal dra til byen NÅ! Fort de... Neeeeeei! Jeg ødela et øyeblikk, ikke sant?" utbryter Marcus mens han ser på meg og Tinus, som ser forskrekka på han. Martinus nikker og reiser seg opp fra senga.

"Kom da" mumler han i øret mitt før han kysser meg på kinnet.

-
-
-
-
-
~ Spis en potet ~

Kjedelig del? Idk ...

Såå var noen av dere på førpremieren til M&M?
Vel d var jeg :) Omg! Filmen var sååååå søøøt!!

Å herregud! Jeg ble vist 7 ganger i filmen! Hahah. Liksom jeg var med på introen men da var det liksom bare øynene mine (lol) /, så trodde jeg at jeg ikke skulle bli vist mer. Men der tok jeg feil :)

Stay nice og ta på godt med solkrem, mine små poteter :)

(: V & C :)

Ord: 733

Is it okay? Where stories live. Discover now