•••
25. Januar 2018
Klokka 22:22
~ Majas perspektiv ~
"Ikke si noe! Jeg trenger ikke å høre på unnskyldningen din. Du kan jo faen av meg ikke la være å holde deg unna Marcus. Jeg orker ikke mer av det her. Jeg drar hjem til Trofors" hvisker Martinus irritert, med tårevåte øyne. Jeg selv gråter ikke. Alt går så fort. Før jeg vet ordet av det, står Martinus ute på gårdsplassen med telefonen rettet mot øret sitt.
"Hva med konserten i morgen?" spør Marcus han fortvilet. Han tar tak i den svarte bomberjakka si som henger på knaggen over speilet, og trer den på seg. Han snur seg mot meg og sender meg et medlidende blikk før han tar på seg skoene sine, drar seg gjennom håret, og går ut døra.
"Jeg ber pappa avlyse den" roper Martinus nesten uhørbart, i og med at han står så langt unna.
"Hva med fansen?" Marcus tramper ut døra og går ut til Martinus. Jeg står bare å stirrer tomt ut i lufta.
"Pappa henter oss i morgen tidlig. Ikke noe mer å snakke om"
25. Februar 2018
Klokka 20:34
"Ha det" smiler jeg til venninna mi Clarcke, før jeg gir henne en avskjeds klem. Vi har nettopp vært nede på brygga å feiret et års jubileet vårt.
"Ha det babe" svarer hun og vi skiller lag. Jeg setter i øreproppene mine og går inn på Spotify. Telefonen jeg holder nå, er noe helt annerledes fra den jeg hadde når jeg var med dem. iPhone 7+. Alt ble annerledes etter det ble slutt mellom meg og selveste Martinus Gunnarsen.
Jeg setter på den første sangen som vises på playlisten min, og slukker telefonen. Jeg trykker på hjem-knappen igjen, og ser på datoen. "Søndag 25 februar" står det.
En måned har gått siden Martinus dro. En måned siden jeg rotet til livene deres. En måned siden jeg var med de personene som betydde mest for meg. En måned siden jeg levde drømmen.
Jeg drar ned håndtaket på døra til mitt eget hjem, og trer inn.
"Hallo?" roper jeg og drar igjen døra bak meg. Jeg tar tak i glidelåsen på jakka mi, og skal til å dra den ned, da jeg hører mammas vennlige stemme.
"Maja! Kan du dra til butikken å kjøpe en melk? Jeg trenger det til middagen. Vi skal ha pannekaker" roper hun fra kjøkkenet. Lyder av bestikk som faller i gulvet og kjele-lokk som klirrer mot hverandre høres.
"Ah, må jeg?"
"Pengene ligger på kommoden" Typisk måte mamma får andre til å gjøre ting for henne på. Bare avslutte samtaleemnet med noe du ikke kan gjøre noe med.
Jeg tar tak i pengene og sukker høyt, sånn at mamma skal høre det. Jeg går ut av huset og trasker nedover den grå, kjedelige veien. Bil etter bil suser forbi, og etter fem minutter er jeg nede ved kiwi. Glad kiwi er den nærmeste butikken, fordi den er søndagsåpen.
Jeg går inn i butikken og går langsomt bort til skapet hvor melken, fløten og biolaen befinner seg. Med den blå melkekartongen i hånden, går jeg mot kassa.
"Da blir det 13 kroner takk" smiler den afrikanske gutten bak kassen. Han er ung og har et stort, krøllete hår.
Jeg gir han pengene med et smil, og trasker ut av butikken igjen.
"Oh my. Er ikke det Maja?" hører jeg plutselig noen utbryte bak meg. Jeg snur meg raskt, og får se en jente gjeng på ca 4 jenter.
"Det er meg" smiler jeg usikkert. Jeg vil helst bare komme meg hjem.
"Er ikke du kjæresten til Martinus Gunnarsen?" spør en ganske høy og pen jente, som står gjemt bak alle de andre jentene.
*Flott. Mm'ere*
"Ex" retter jeg hun opp. Jentene lyser opp og hviner.
"Jeg må nesten gå nå" prøver jeg meg.
"Nei, kan jeg få ta bilde meg deg først?" spør den samme jenta meg.
"Jeg også!" utbryter de andre, og begynner å samle seg rundt meg.
"Med meg?" Jeg rister forvirret på hodet.
*Trodde alle var imot meg*
"Ja, du er Maja Eline Olsen liksom" sier den pene jenta.
"Hvorfor slo deg og Martinus opp egentlig?" spør en av jentene meg, etter jeg har fått tatt bilde med alle fire.
"Det vil jeg helst ikke snakke om" sier jeg lavt, og tar tak i melken igjen. Klar til å gå hjemover.
"Si det da, vi skal ikke spre det videre" ber jenta. Jeg rister på hodet og ler svakt.
"Spør han" svarer jeg bare og legger til det ironiske tonefallet.
"Ja, for det er jo enkelt" mumler jenta oppgitt.
"Ja, det er det faktisk" hører jeg den altfor kjente stemmen si, og alle jentene hyler til.
-
-
-
-
-
-
~ Spis en potet ~
Jaja, ehm. Jeg suger til å oppdatere, unnskyld for d. Så skriver allerede på en ny del, som jeg tenkte å poste før uka er omme. Så gled dere hihi :)
Btw. Det begynner å nærmer seg slutten :( Bare noen få deler igjen tenker jeg...
SEN DEL IK! Men får liksom inpirasjon på kvelden :)))
(: V & C :)
Ord: 840
YOU ARE READING
Is it okay?
Fanfiction"Dette er ikke lett" ••• Maja er 17 år og kommer fra Trondheim. Hun skal få være med på å oppleve Marcus & Martinus sin store drøm, ha konsert i Madison Square Garden. Uventede hendelser dukker opp når Maja ankommer New York, noe som gir livet henn...
