The badboy

Kapittel 7: Krangling

"Og hvorfor må jeg være med på det?"

"Fordi, kjære deg", sa Kevin. "Vi kan ikke la deg være alene hjemme, du er ikke ansvarlig nok"

"Ansvarlig nok in my ass", mumlet jeg og stirret hatsk på han. Hvis jeg hadde hatt laser syn nå så lover jeg deg, han hadde vært svidd ned på 1,2,3

"Øynene dine tørker ut snart", sa Kevin

"Dine først"

"Nope"

"Jo"

"Neppe"

"Jo"

"Neggu"

"Jo"

Klask

Han klasket meg i fjeset!!

Jeg blunket forskrekket og åpnet munnen til en stor O og så sint på han.

"Det var juks!!", utbrøt jeg

"Ingen sa det ikke var lov", gliste han

"Jeg hater deg din...din...din mark!!!"

"Beste du kom på?", han så ikke imponert ut

"I dont give a fuck, du tapte"

"Du tapte"

"Nei du!"

"Slutt", sa Ben irritert. "Ikke alle syns krangling er morsomt"

Jeg satte kronen på verket ved å rekke finger til han, før jeg snudde meg raskt bort så jeg ikke kunne se paybacken hans. Barnslig? Yeah!

***

"Fremme", alle guttene hoppet ut av bilen, og jeg fulgte etter

"Ep Ep Ep Ep", sa Will og holdt hånden ut foran seg. "Ikke du"

"Hva mener du med ikke meg", sa jeg surt. Fikk jeg ikke være med?! Jeg hadde alltid drømt å være en narkolanger, og endelig blir drømmen til virkelighet også blir jeg stoppa av en eller annen raring

"Du skal være her"

"Nei"

"Kevin, pass på henne"

"Hvorfor meg?", skrek Kevin tilbake og så forskrekket ut. "Jeg vil ikke passere den grinebiteren"

"Bleh", sa jeg og rakk tunge til han

Han svarte bare ved å tråkke meg på tåa.

"Will!! Så du hva han gjorde mot meg", sa jeg og satte meg ned for å massere den såre tåa.

"Dere to kan være her og krangle ferdig, jeg orker ikke en hel biltur tilbake med dere to", og med det forsvant de andre

Jeg skulte bort på Kevin som stod å lente seg mot bilen mens han betraktet meg.

"Hvor gammel er du egentlig?", spurte han

"Raker ikke deg", svarte jeg fiendtlig.

Ikke nok med at jeg var stuck med han, men nå begynte han å grave også. Kill me now.

"Serriøst, jeg er bare nysgjerrig"

"Ikke snakk til meg", freste jeg igjen

Han sa ikke noe på en stund, bare betraktet meg taust. Jeg begynte å se rundt meg av kjedsomhet og så en innsjø like ved.

Omg! Jeg elsket vann.