Da gutten har ute av døren snudde alle seg mot meg og stirret. Jeg gulpet et par ganger og puttet hendene nervøst mellom beina. Ingen sa noe, men alle tenkte nok det samme. Jeg måtte dø
Hvorfor hadde jeg vært så dum og følge etter Kevin inn i smuglet? Han ba meg jo vente i bilen.
Jeg er kidnappet, ikke på ferie, tenkte jeg og kunne gjort hva som helst for å forandre det jeg hadde gjort. Men på den andre siden så reddet jeg guttens liv. Hvis jeg kunne valgt igjen, og visste at om jeg gjorde det ville de drepe meg, hadde jeg da reddet gutten?
Ja... Jeg tror det
"Jeg stemmer ja", sa plutselig Ben og jeg stirret forskrekket på han.
Forræder.
"Ja", sa Aidan
Asshole, den skal jeg huske
"Nei, det er ikke riktig, hun ville bare redde gutten jo", sa Lucas, og jeg sendte han et takknemlig smil.
Elsker deg Lucas!!
"Nei", sa Will og stirret meg inn i øynene
Jeg stirret tilbake og kjente jeg ble litt mo i knærne. Jeg skiftet stilling fra å hvile på det høyre til venstre. Alle vendte oppmerksomheten til Kevin. Han hadde den siste, avgjørende stemmen. Jeg kunne se han tenkte hardt fordi han bet kjeven sammen. Jeg prøvde å fange blikket hans, men han unngikk meg, mest sannsynlig med vilje.
Vi måtte ha sittet der i en eeeeeviiiighet. Mest sannsynlig 5 timer eller noe! Ingen sa noe. Alle ventet spent på hva Kevin kom til å si. Han løftet endelig blikket og så meg rett inn i øynene.
"Jeg syns... Du skal få leve..."
"Ååå tusen takk!!", jeg hoppet nærmest inn i armene hans og skviste han
Han tok tak i armene mine, som var låst fast rundt nakken hans, og tvang meg til å slippe. Han så meg dypt inn i øynene, og jeg så tilbake. Øynene hans var helt mørke, like svarte som et par ifa pastiller.
"...men du må love å ALDRI, jeg mener aldri, stå iveien for meg igjen"
"Jeg lover, sussebassen", knurrer jeg og kløp han i kinnet
"Hvorfor sa jeg ja", himlet han og slapp meg brutalt ned på bakken
"Au! Rumpa mi!", sa jeg fornærmet mens jeg gned meg forsiktig bak for å se om jeg hadde brukket noe
"Nei stakkars lille Andami, skal jeg massere den?", sa Kevin med baby stemme og dyttet meg rundt på magen
"Jeg går", sa Adrian surt og forsvant ut døren.
"Jeg og, dette blir for klissete", i stemte Lucas
Ben fulgte like etter. Will stod tre sekunder lenger enn de andre, men fulgte raskt etter han også.
Da de andre var gått satte Kevin seg på korsryggen min samtidig som han holdt meg nede.
"Så... Siden jeg reddet deg fra døden", sa han eplekjekt. "Så er du min personlige konkubine"
"Konkubine? Wtf?", jeg prøvde å vri meg rundt, men til ingen nytte. "Flytt den feite ræva di, du skviser puppene mine!", hylte jeg
Han bare lo og lente seg enda mer frem så jeg ble helt skvist.
"Dette skal hevnes", freste jeg og gjorde noen ninjaskills. På 1,2,3 hadde jeg byttet om hele situasjonen, og denne gangen var det JEG som var øverst. Jeg fniste fornøyd og kastet på håret i en seiers gest.
"Du kan gjerne sitte der for alltid", sa Kevin og smilte flørtende til meg
Jeg oppdaget plutselig hvor intimt dette egentlig var og hoppet fort av. Jeg løp inn på rommet mitt og låste døren. Eller stryk låste, jeg PRØVDE å låse, problemet var bare at det ikke var noen nøkkel der.
Jeg sank ned etter døren og pustet fort inn og ut.
Hva er det jeg holder på med?, tenkte jeg for meg selv og stirret opp i taket
YOU ARE READING
The badboy
RomanceHan presset meg opp mot veggen og så meg dypt inn i øynene. Leppene hans var bare centimeter fra mine, hvordan ville det være å kysse dem? Han presset meg hardere inn mot veggen og hvisket svakt til meg. "Jeg elsker deg".
