"Hun er ikke død", sa jeg bare. "Jeg skal finne henne, vent her"
Fredrick lo en bittersøt latter. "Har jeg noe valg"
Jeg sendte han bare et blikk før jeg løp ut døren og inn den til venstre. Det var en lang gang med enda flere dører. Alle dørene hadde en liten luke og jeg måtte stå på tå for å kunne kikke inn.
Jeg åpnet den første, men den var tom. Den neste var også tom. Og den neste etter det. Jeg fortsatte nedover gangen, men til min lettelse var alle cellene hittil tomme.
Da jeg hadde kommet ca halvveis så jeg en jente sitte på sengen med ryggen til meg.
"Eliza?", hvisket jeg og hun snudde seg brått
Hun stirret på meg med store, redde øyne, men da hun så det var meg, en jente, og ikke en av guttene roet blikket seg litt.
"Er du Eliza?", gjentok jeg
"Ja", hun gikk bort mot luken. "Hvem er du?"
"Jeg heter Andrea Cox, og er også fange her. Jeg visste du ikke var død"
"Død? Hvorfor skulle jeg være død? De vil pine meg, de vil ikke at jeg skal dø. De har drept kjæresten min, Fredrick, og nå holder de meg fanget bare fordi de kan", sa hun og tårer begynte å renne fra de brune øynene hennes
"Men de....", jeg ble avbrutt av en hånd som dro meg vekk fra luken.
Luken ble smelt igjen foran fjeset mitt og jeg ble snurret rundt. Jeg så rett inn i det sinte ansiktet til Kevin.
"Hva gjør du her?", freste han sinna. Han presset meg inn mot veggen og holdt armene mine godt fast
"Jeg...."
Han avbrøt meg. "Hold kjeft", han dro meg hardt i armen og opp trappen.
Vi gikk videre inn i stuen og han slang med ned på gulvet. Jeg så nervøst opp og så alle guttene sitte i en ring rundt meg, inkludert Will.
Alle så utrolig sinna ut, men Will var mest skuffet.
"Hva gjorde du i kjelleren?!", skrek Kevin
"Jeg skulle bare redde Simon", mumlet jeg og så ned i bakken
"Ingen ga deg lov til det", han var blitt helt rød i fjeset og dampen stod nesten ut av ørene på han
"Men Simon fortjener ikke å være her, han har ikke gjort noe"
"Hør...", sa Will. "Så lenge du ikke gjør noe dumt skjer det ingenting med Simon. Vi kan sette opp et kamera i cellen hans om du vil, så du kan se på han når du vil"
Jeg rynket på nesen i avsky. "Dere er verre enn jeg trodde", jeg snufset og prøvde å hindre tårene i å komme. "Dere har sagt til Fredrick og Eliza at den de elsker en død. Vet dere hvor fælt det er?!"
"Hun vet for mye, vi må stenge henne inne", sa Ben surt
"Nei!", sa Will. "Vi stenger henne IKKE inne"
"Bare fordi du har falt for de dådyrøynene, har ikke vi", sa Aiden. "Vi er nødt til å stenge henne inne"
"Vi stemmer om det", sa Lucas. "Jeg stemmer ja"
"Ja", sa Aidan og Ben også
"Flertallet har valgt ja. Dessverre Will", sa Kevin med et ondskapsfullt glis og tok tak i armen min. "Skal hun på enecelle eller sammen med Martin og Fredrick?"
"Jeg syns hun skal sammen med Alex jeg", gliste Ben
"Herlig", skrattet Aidan. "Det gjør vi"
Will knyttet bare nevene, men sa ingenting. Flertallet hadde jo bestemt.
***
Kevin dro meg med ned i kjelleren igjen og inn på enecelle rommet. Han gikk helt i enden av korridoren og åpnet en dør. Jeg kunne se en stor person sitte med ryggen til oss. Kevin dyttet meg inn og jeg stod alene midt på gulvet.
"Her er et leketøy til deg Alex", gliste Kevin og smelte igjen døren.
___________
Spørsmål & svar
Hvis dere likte disse spørsmålene må dere huske å spørre, dere kan spørre om hva som helst. Disse spørsmålene har ingenting med boken å gjøre, så de kan kun svare utfra det som allerede har skjedd i boken 💗
- Fikk dessverre ikke med alle denne gangen, men de kommer på neste 💗
Til Fredrick og Martin: Hvordan kom dere dit?
Fredrick: Jeg og gjengen min var ute for å selge...noe... Også plutselig bare hoppet Will og gjengen frem fra ingenting. De hadde med seg pistoler og skjøt vilt rundt seg. Til slutt tok de meg og noen andre til fange. Siden den dagen har jeg sittet bom fast her.
Martin: Jeg skyldte dem penger, og klarte ikke å betale tilbake. De sa jeg skulle få gjøre opp for meg som straffefange, og tro meg... Det har jeg. En ting har jeg lært, aldri (jeg mener ALDRI) forhandle med de folka!
Til Fredrick: Hvordan døde kjæresten din?
Fredrick: Jeg.. Jeg vet ikke. Kevin sa han hadde gjort en slutt på det miserable livet hennes. Jeg fikk ingen detaljer.. Ikke en mulighet til å si hade engang.. *hikst*
Andrea: Psst, jeg fant kjær....
Kevin: PÅ TIDE Å GÅ, KOM NÅ ANDAMI!
Andrea: Men jeg var ikke f....
Kevin: Jo, det var du
Til Kevin: Vet du at du er en idiot med nøtt til hjerne?
Kevin: Det er bedre å ha en liten hjerne enn å være liten andre steder, hvis du vet hva jeg mener 😏
Til alle: Hva liker dere med Andrea? Ikke lyv, og si maks én positiv ting
Will: Hvordan skal jeg kunne si bare ÉN positiv ting? Det er jo så mange... Jeg elsker håret hennes, smilet, latteren...
Kevin: Hun sa én!!
Simon: Enig med Will. Det er umulig å bare si én
Lucas: Smilet kanskje?
Aidan: Puppene
Ben: Øhh... Neglene?
Will: Kevin?
Kevin: ...
Camille: Jeg liker personligheten hennes, jeg føler vi er blitt så gode venner... Jeg ville regnet henne som en av mine nærmeste!
Til alle guttene: Hvordan fant dere ut at Andrea hadde sladret til Simon så fort? Ikke finn på noe
Simon: Det lurer jeg også på!
Will: Vi hadde plassert en mikrofon i skoen hennes, fordi vi var veldig sikre på at hun ville plapre med engang vi slapp henne, just in case
Andrea: DERE HVA?! Hørt om privatliv?
Kevin: Det var min ide!
Andrea: Det er ikke noe å være stolt av
Til Kevin: Hvorfor flørter du med Andrea når du sier du ikke liker henne? Svar 100% ærlig
Kevin: Jeg flørter vel egentlig ikke, det er bare vennskapelig krangling
Will: Protest! Du flørter!
Kevin: Dette er ikke en rettssak Will
Andrea: Eww, ikke flørt med meg
YOU ARE READING
The badboy
RomanceHan presset meg opp mot veggen og så meg dypt inn i øynene. Leppene hans var bare centimeter fra mine, hvordan ville det være å kysse dem? Han presset meg hardere inn mot veggen og hvisket svakt til meg. "Jeg elsker deg".
