The badboy

Kapittel 30: Kom tilbake til meg

55 votes = ny del 💗

_______________

Døren gikk opp og jeg kunne høre enda et par med fottrinn.

"Doktor!", skrek Will og løp vekk fra meg. "Vi har fått kontakt med henne"

"Kontakt? Har hun våknet?", doktoren skyndte seg bort mot meg og prøvde å løfte øyelokket mitt. "Ikke noe tegn på liv", mumlet hun/han

"Nei, ikke sånn. Her, ta hånden hennes"

En kald hånd grep tak i meg og hold forsiktig. "Frøken Cox? Det er Kate Winson, doktoren din, kan du høre meg?"

Så hun var altså en jente. Klem

"Utrolig...", mumlet hun. "Jeg har bare sett et lignende tilfelle en gang før"

"Våknet han eller hun igjen?!", sa begge to samtidig

"Nei. Dessverre. Hun åpnet aldri øynene igjen, og kunne aldri kommunisere på vanlig måte. Hun døde for 2 år siden, 7 måneder etter ulykken"

"Nei...", mumlet Will. "Det kan ikke skje.. Han dyttet Kate vekk og grep hånden min. "Vær så snill Andrea... Bli frisk... Vi trenger deg...", han strøk meg forsiktig over hånden. "Jeg trenger deg...", mumlet han svakt

"Hvis dere kunne gå ut litt, så trenger jeg litt alene tid med frøken Cox", sa Kate og husjet dem ut

"Nå skal vi ha en liten lek, ok? Du klemmer en gang for ja, og to ganger for nei, du husker det, sant?"

Jeg var kanskje i koma eller noe, men ikke hjernedød. Vi lekte denne "leken" for noen minutter siden, så klart husker jeg det. Klem

"Har du vondt i hodet?"

Bedre enn Kevin til å gjette. Klem

"Gjør det vondt her?", hun tok meg til tinning og jeg hadde lyst til å rykke hodet til siden, men klarte ikke

Klem

"Blir det verre om jeg gjør sånn?"

Klem

"Kjenner du dette?"

Hø... Kjenner hva? klem, klem

"Dette?"

Nope... Klem, klem

"Interessant..."

Hva da?

"Sa du noe?", spurte hun forskrekket

Det var et veldig godt spørsmål, sa jeg noe? Jeg prøvde å åpne munnen og fikk Kate sin oppmerksomhet tilbake

"Frøken Cox, hvis du klarer, åpne øynene!", jeg prøvde alt jeg kunne. "Der ja! Jeg kan se litt av øyet ditt, litt til nå"

"Kevin!", hylte jeg plutselig og spratt opp begge øynene samtidig