90 votes = ny del 💗
________________
"Hei", sa Kevin og hoppet inn i bilen. "Hva har jeg gått glipp av?"
Jeg valgte å ikke svare, men stirret tomt ut i luften i stedet for.
"Eh Will?"
"Hun traff eksen sin igjen", sa han med litt sammenbitte tenner
"Eksen?"
"Du vet han Wren fyren vi tok for litt over et år siden.. Han"
"Stevens Wren?", spurte Kevin overrasket
"Ja"
Jeg snudde meg brått mot dem og rynket brynene. "Hvem er Steven?"
"Ingen", sa Kevin raskt og smilte svakt til meg. "Jeg snakket forresten med guttene og de var enige om at det beste var å slippe fangene løs, og at vi hadde gjort det på en smart måte, de stolte på Andrea. Om det hadde vært oss som gjorde det ville de bare ha sladra til politiet eller noe"
Jeg hørte bare etter med et halvt øre. HVEM VAR STEVEN? Jeg kjente både Kevin og Will så godt nå at jeg visste ingen av dem kom til å fortelle meg det, så jeg skulle kontakte den eneste personen som garantert visste hvem det var. Wren.
***
Kevin og Will diskuterte litt forskjellige ting, før de slapp meg av utenfor huset mitt. Da jeg var på vei ut av bilen slo en tanke ned, jeg hadde glemt Simon. Jeg snudde meg med et forskrekket uttrykk, og hoppet inn i bilen igjen. Kevin så bare forvirret på meg, og jeg kan ikke si Will skjønte noe mer.
"Vi må finne Simon!", sa jeg og prøvde å vri om nøkkelen så bilen ville starte, uten hell
"Har du prøvd å ringe han?", snøftet Kevin litt irritert
Jeg rynket på nesa, men gjorde som han sa. Etter to ring svart han
"Hallo?"
"Hei, det meg, hvor er du?!"
"Hjemme. Camille venter på at du skal komme på overnattingen deres, hvor er du?"
"Kan du si til henne at jeg må på en middag med mamma, hadde glemt det, si unnskyld for meg, kan du?"
"Jada", mumlet Simon
"Men hvor var du idag? Camille visste ikke?"
"Ute.. Men du, jeg må nesten gå nå, vi snakkes"
"Snakkes...", sa jeg undrende, men han hadde allerede lagt på
Hva holdt Simon hemmelig?
"Hva var det jeg sa?", himlet Kevin og jeg stirret irritert bort på han. Han hadde enda ikke sluttet å være en drittsekk nei.
"Hade", sa jeg og hoppet ut av bilen, jeg skulle til å smelle igjen døren, men Will holdt den igjen
"Ring meg om det skjer noe, ok?"
"Ja", sa jeg og gikk
Jeg visste at det var sårende av meg å ikke si vi kunne finne på noe eller noe sånt, men akkurat nå hadde jeg ikke energi nok til å si det, jeg måtte gjøre meg klar for middagen. Jeg løp opp på rommet mitt og fant kjolen mamma hadde kjøpt til meg liggende på sengen. Hun kjøpte nye kjoler for hver middag vi ble bedt på, flaks for meg, så slapp jeg å finne det selv. Jeg tok den noe uvillig på, og børstet håret, før jeg la på et tynt lag med sminke.
"Andrea? Er du klar?"
Jeg satte på noen sølv øredobber og hoppet ned trappen for å vise meg frem.
"Sånn", sa jeg og sklei bortover gulvet mot henne, jeg hadde virkelig savnet alle disse tingene, og....
Oi.
________________
Aww, har sett at noen har laget en ship til Kevin og Andrea, såååå søtt 😍
Go Kevrea💗💗
Kommer til å kutte ut spørsmål og svar i kapittelet, svarer heller på dette i kommentar feltet 💗
YOU ARE READING
The badboy
RomanceHan presset meg opp mot veggen og så meg dypt inn i øynene. Leppene hans var bare centimeter fra mine, hvordan ville det være å kysse dem? Han presset meg hardere inn mot veggen og hvisket svakt til meg. "Jeg elsker deg".
