The badboy

Kapittel 19: Mystisk

Jeg hadde prøvd i flere timer nå, men ingen Channing drøm kom tilbake. Jeg sukket oppgitt og kledde deprimert på meg før jeg tuslet ut på kjøkkenet for å lage litt mat.

Ved kjøkkenbenken stod ingen ringere enn Kevin, offisielt den beste, eller verste, drømmeknuseren i hele verden.

Da han så meg komme lo han. "Hohoho, drømt noen flere drømmer om meg?"

"For en latter" sa jeg bare og åpnet kjøleskapet

"Siden du drømmer om å gifte deg med meg, så er det helt tydelig at du har et kjærlighetsproblem"

"Problem? Hvorfor?", sa jeg mens jeg tok en skje av yoghurten

"Fordi du får bare smuler av denne karen", sa han og dunket seg på brystet

"Dust", sa jeg bare og gikk og satte meg ved bordet

"Sovet godt?", sa han etter en stund

Jeg holdt på å koke over av sinne. Den fyren visste virkelig hvordan han skulle irritere folk.

"Ja Kevin, det har jeg", sa jeg sint. "Helt til en viss person kom å ødela a... Vent nå litt", sa jeg mistenksomt. "Hva gjorde du på rommet mitt idet hele tatt?"

Kinnene hans ble helt røde og han klødde seg i nakken. "Eh..."

"Ja?", sa jeg ventende

"Skulle bare hente noe" mumlet han

"Hva da?"

"En... Pute"

"Sikkert", sa jeg og glante stygt på han

"Det er sant!"

"Få se puta da"

Han tok frem puten jeg hadde kastet på han og smilte bredt. "Ser du?"

"Idiot", sa jeg og gikk

"Jeg vet du elsker meg!!", ropte han etter meg

Jeg himlet meg øynene samtidig som jeg tenkte. Hvorfor hadde han vært på rommet mitt? Iallfall ikke for å hente en pute.

***

"Hva driver du med?"

Will satt med nesa dypt ned i en liten bok. Da han så jeg hadde kommet smekket han fort igjen boken og så opp.

"Ingenting", sa han blidt, for blidt, og prøvde å smyge boken ned i veska som stod ved siden av

"Hva er det i boken?"

"Ingenting", sa han, litt mer irritert denne gangen

"Kan jeg få se?", jeg gikk nærmere og prøvde å gripe tak i den

"Nei Andrea"

"Jo kom igjen da, please", ba jeg og viste han de berømte dådyrøynene min

"Nei, og ikke prøv den holdpusten greia igjen, denne gangen lar jeg deg bare dø"

Jeg snøftet fornærmet da jeg fikk en brilliant ide. "Kan du bli med meg? Jeg må vise deg noe?"

Will reiste seg og og fulgte etter meg. Jeg gikk inn på kjøkkenet og pekte på vasken.

"Jeg tror den er tett"

Will sukket oppgitt og gikk for å se på den. Mens han var opptatt listet jeg meg tilbake ut i stuen igjen og snappet boken. Jeg løp som en gal inn på badet og låste døren etter meg. Jeg lo litt for meg selv og hørte Will rope navnet mitt spørrende før han bannet høyt.

"Andrea gi den tilbake!!", skrek han og løp rundt for å finne meg

Jeg bladde opp boken på første side.

Kjære Dagbok
I dag klarte Kevin å kidnappe en dum jentunge. Gjett hvem hun er, selveste datteren til Melissa Cox. Tenk så mye penger vi skal få for henne da.

Jeg kjente en klump vokse i halsen min og skummet fort gjennom hele siden. Det stod bare planer om hvordan de skulle presse mamma for penger. Jeg lukket raskt igjen boken da jeg så et ark som måtte ha falt ut.

Jeg plukket det opp og begynte å lese.

Kjære Andrea
Jeg vet du aldri kommer til å få dette brevet fordi jeg er ikke modig nok til å gi deg det... Men jeg skal skrive det alikvel. Ikke for å gi deg det, men for å få lettet hjertet mitt.

_____

Hva tror dere Will har skrevet til Andrea som han ikke tørr å gi? 😏