The badboy

Kapittel 27: Håpløst

Vi hadde sittet å snakket en stund om alt og ingenting da Kevin plutselig stod i døråpningen igjen. Han glante bare surt på Alex og dro meg ut.

"Slipp meg", sa jeg og ristet på armen min for å få han til å slippe

Han brydde seg overhodet ikke om hva jeg sa og bare dro meg opp. Han dyttet meg inn på et rom og lukket døren etter seg. Uten et ord.

Jeg så meg forsiktig rundt i rommet og fant bare en seng. Ikke noe annet. Jeg sukket oppgitt og gikk bort til sengen og la meg ned. Mens jeg stirret opp i taket kunne jeg høre døren gå opp og en person komme inn rommet.

"Hei...", sa Will, men jeg svarte han ikke.

Jeg var fortsatt sur for at han hadde latt Kevin stenge meg inne, og hadde ingen planer om å tilgi han.

"Jeg er lei for det Andrea, det var ingenting jeg kunne gjøre"

Jeg lå fortsatt helt stille og stirret i taket. Jeg var virkelig ikke klar for å snakke med han enda

"Andrea... Snakk til meg"

Jeg vridde hodet mot han og stirret han i øynene. "Hva vil du jeg skal si? Jeg har funnet skjelettet i skapet ditt, bokstavelig talt"

Han trakk litt på smilebåndet, men sluttet raskt å smile da han ikke fikk noen respons fra meg.

"Når hadde du tenkt til å fortelle meg det? Eller hadde du ikke tenkt til å fortelle meg det i det hele tatt? Skulle du bare la meg leve her, intetanende om hva som fantes i kjelleren?"

Will sa ingenting, men lot meg få ut sinnet mitt i fred.

"Bare lås meg inne igjen, fordi jeg kommer ikke til å snakke til deg uansett!", jeg knep munnen i sammen og krysset armene i sinne.

Will sukket oppgitt, men gikk klokt ut av døren. Da døren ble lukket etter han kom tårene. Hvordan skulle jeg komme meg vekk herfra, sammen med Alex, Simon, Eliza, Fredrick og Martin? + alle de andre eventuelle fangene.

Det så helt håpløst ut.

Jeg bestemte meg for å se etter en utvei ut fra dette spøkelseshuset. Jeg åpnet døren forsiktig og kikket ut, ingen i sikte. Det luktet pizza fra kjøkkenet, så antageligvis lagde de mat, eller spiste. Jeg tippet på det siste. La oss bare konkludere med at gutter og mat ikke er kjent for å høre sammen.

I stedet for å gå til venstre, som kjøkkenet og kjelleren lå, gikk jeg denne gangen til høyre. Sist gang jeg gikk til høyre fikk jeg kjeft, men denne gangen kunne jeg vel egentlig ikke få mer kjeft enn jeg allerede hadde fått.

Jeg åpnet alle dørene jeg så, men alt jeg fant var 5 rotete gutterom. Ikke mer, og ikke mindre. Jeg skulle til å gå tilbake til rommet mitt da jeg husket Simon sitt rom. Jeg løp så stille jeg kunne bort til døren og åpnet den forsiktig.

"Andrea"

Jeg skvatt himmelhøyt og snudde meg rundt. Kevin stod med et tomt uttrykk og så på meg.

"Hva gjør du?", sa han, fortsatt like tomt

"Eh... Ser meg litt rundt", mumlet jeg og pirket i gulvet med skospissen.

Jeg lukket øynene, redd for reaksjonen hans, men den kom ikke. Jeg kikket nervøst opp og så han bare stirret på meg. Jeg hadde forventet et slag i tryne eller noe lignende, men det skjedde ikke. Han bare så på meg.

"Er du ikke sint?", mumlet jeg svakt

Han ristet på hodet. Han tok et skritt nærmere så han stod helt inntil meg.

"Jeg er lei for det"

Jeg visste ikke hva jeg skulle svare, men tok et skritt nervøst tilbake. Han fulgte etter og presset meg opp mot veggen. Han så meg dypt inn i øynene. Leppene hans var bare centimeter fra mine.

Hvordan ville det være å kysse dem?

Han presset meg hardere inn mot veggen og hvisket svakt til meg. "Jeg elsker deg"

______________

Spørsmål & svar:

Til Kevin: Hvorfor ga du Andrea son leketøy til Alex?
Kevin: Jeg var flyforbanna på henne og trodde vel egentlig han skulle voldta henne, han har ikke sett jenter på flere måneder. En slags straff for å ikke gjøre som jeg sier

Til Kevin: Liker du Andrea? Fordi jeg tror ikke hun liker deg når du er så IDIOT og stenger henne inne
Kevin: Ja...Nei...Jo...Nja...Tja...Kanskje. Så klart liker hun meg, hun venter som sagt bare på at jeg skal ta første steget

Camille: Awww så søte dere er

Til Will: Hvorfor løfter du ikke opp den store rumpa di og redder Andrea? den du elsker?!!
Will: Jeg kunne ikke. Vi hadde stemning om det, og jeg tapte. Man kan ikke bare bryte alle regler for å brilje gjennom viljen sin... Jeg kan iallfall ikke

Til Andrea: Kan du beskrive drømmegutten?
Andrea: Han har brunt hår

Will: Ey

Kevin: Enda et bevis på at hun liker meg best

Andrea: ...Brune øyne

Kevin: Hva sa jeg?

Andrea: Han skal ha småkrøller, litt sånn som Ryan Phillipe i Cruel Intensions

Lucas: Er det bare meg, eller beskriver du Kevin til punkt og prikke?

Andrea: Han skal være snill

Lucas: Hah, der strøk han

Kevin: JEG ER SNILL

Andrea: Tja... Men kan dere være stille, så jeg får gjort ferdig?

Kevin: Er du ikke ferdig da?

Andrea: Nei!

Kevin: Så synd, jo det er du

Til guttene (utenom Simon): Kan dere ikke bare slippe Andrea og siSmon fri?!
Kevin: Ikke aktuelt, de kan sladre

Lucas: Det Kevin egentlig mener å si er at han er forelsket i Andrea, og hvis han slipper henne fri vil hun aldri snakke med han mer. Og han trenger Simon til å holde henne Herm ellers stikker hun av. Ikke det at det forundrer meg, etter sånn han behandler henne