Masoldoros Arv

Masoldoros arv del 4

Kapittel 7: overraskelsen

"Det er ikke mulig!"- gispet William lavt. "Er det noe?"- spurte Gregor med et spørsmålstegn i hele ansiktet. "Jeg er William Dunnan..... ditt tippoldebarn."- sa William lavt, stemmen hans skalv fra sjokket. Så det var her Gregor dro når han forsvant? Gregor satt på stolen sin helt i sjokk. Begge to satt der stille en liten stund og så helt målløse på hverandre. "Så....du er virkelig tippoldebarnet mitt?"- sa Gregor som også skalv i stemmen. "Ja....jeg er nokk det."- sa William.

Plutselig hoppet Gregor opp av stolen! Hele bordet ristet! Plutselig gikk det målløse og trøtte fjeset hans om til et stort glis. Gregor sprang bort til William og løftet han opp i en fart. "JEG HAR FÅTT MØTE MITT EGET TIPPOLDEBARN!!"- ropte Gregor. "OG JEG SOM TRODDE JEG ALDRI KOM TIL Å FÅ MØTE NOEN FRA SLEKTA MI NOEN SINNE!!"- ropte han med gledestårer i øyekrokene. Gregor satte endelig William ned igjen. William så Lurifax komme inn på kjøkkenet. Katten måtte være veldig forundret på hva all den ropingen var.

"ER DET IKKE HÆRLIG LILLE LURIFAX?"- ropte Gregor. "Jo det er kjempehyggelig!"- svarte katten. William sto der helt målløs. William hadde aldri sett eller hørt noe lignende. "Kan dyr snakke??"- spurte William overrasket. "Ja det kan de. Det er derfor Masoldoro er et så herlig sted!"- sa Gregor som fortsatt var så glad av å ha møtt tippoldebarnet hans. Lurifax hoppet opp på det runde trebordet og hoppet opp på vinduskarmen. Lurifax var en liten oransje katt med hvite flekker på. Katten hadde en mannlig stemme, noe som William syntes var faktisk litt skummelt. Gregor satt seg ned på stolen igjen og prøvde å roe seg ned. William satt seg også ned på stolen. William var faktisk kjempeglad for å ha møtt tippoldefaren hans. Begge to var veldig glade.