Masoldoros Arv

Masoldoros arv del 7

Kapittel 10: ingen tid til somling

Gregor klasket fjeset til William med hånden. Han kjente et hardt slag i fjeset. William bråvåknet! "AU!"- ropte William! "Mennesker tåler jo totalt ingenting jo! De svimer jo av alt!"- sa Gregor frustrert. "Unnskyld, men noen ganger blir det litt for mye for meg og da svimer jeg av."- sa William. "Vel nå kommer det ikke til å være noe tid for å svime av!"-sa Gregor med en kraftig Røst i stemmen. "Men hva skal vi gjøre nå!"- sa William. "Vel det er bare en måte vi kan sette en stopper på forbannelsen."-sa Gregor. "Hvordan da?"- spurte William. "Det forklarer jeg etterpå, men det jeg kan fortelle nå er at vi må dra på en lang reise!"- sa Gregor. "Hvor da?"- spurte William. "JEG SA JO AT JEG SKULLE FORTELLE DEG ALT ETTERPÅ!"- ropte Gregor temmelig irritert. Gregor gikk bort til et stort skap. Han åpnet skapet. Inni skapet var det mange rare ting som William aldri hadde sett, men en ting William kjente igjen var pil og buen som lå i skapet. "Vi kommer nokk til å trenge våpen for denne reisen! Klarer du å skyte med pil og bue William?"- spurte Gregor. "Æhhhh egentlig ikke."- svarte William. "Jeg skal lære deg under reisen!"- svarte Gregor tilbake. William så lengre inni skapet. Han så det sto en kongekrone i skapet. "Hvorfor har du en kongekrone i skapet?"- spurte William. Gregor skikket bort på William. "Det er en replika av en kongekrone. Det er et samleobjekt."- svarte Gregor. William skikket nærmere på kronen. På kronen sto det: Masoldoro ligger i dine hender. William så Gregor pakke ned alle tingene i et hastverk. Han pakket ned mat, masse rare våpen, og vannflasker. "Lurifax blir også med."- sa Gregor. "Jeg klarer ikke å forlate Lurifax alene, så han er med på mange av reisene mine." Lurifax gikk sakte forbi William. Katten gjorde tydelige tegn på at han ville ha oppmerksomhet. William gikk ned på huk og stryket katten. William reiste seg opp igjen.

Plutselig så kjente han noe i ryggen! Det føltes ut som han ble stukket med en kniv! Det var så forferdelig vondt. Gregor snudde seg fort bort mot William. Det var ingenting som stakk William, men smerten ble bare verre og verre. William datt ned på gulvet og skrek intenst av smerten! Plutselig kjente han det verke i hele kroppen. William skrek enda høyere en noen gang. Gregor sprang fort til et kjøkkenskap og hentet en flaske med Tologoro whiskey. Gregor sprang bort til William igjen og skikket ned på han. Øynene hans hadde blitt helt svarte. Han så ut som en demon. Det var fælt å se på. Gregor hellet masse Tologoro whiskey inni munnen til William. Han skrek sine siste skrik før han begynte å hoste noe fælt av whiskyen. "Effekten har allerede begynt å virke!"- sa Gregor bekymringsfullt. William lå på gulvet og skalv av skrekk. William gråt. "HVORDAN FÅR VI EN STOPPER PÅ DETTE HELVETE!"- ropte William mens han gråt og gråt. "JEG VIL IKKE DETTE, JEG VIL BARE HJEM!! HJEM TIL LEILIGHETEN! HJEM TIL MAMMA OG PAPPA!!"- William skrek og gråt. Gregor gikk og fylte på et glass med te. William reiste seg sakte opp og satt seg i stolen. "Ta litt mer te"- sa Gregor rolig. "Alt kommer til å ordne seg, vi må bare handle raskt." William tok en slurk av teen. Plutselig kjente William seg mer avslappet en noen gang. "Vi kommer nokk til å trenge litt te på denne turen!"-sa Gregor. "Det blir en lang reise."