Masoldoros arv del 24

4 1 0
                                    

                 Kapittel 27: Tid

Alle fire satt på bakken og så på flammene som knitret. Kanin-skapningene var festet på en pine som snurret over bålet. De hadde klart å fange 5 stykk. William var litt skeptisk til å spise dem, men det luktet veldig godt og William var kjempesulten. De tok hver sin skapningen og begynte å spise. William tok en liten bit og til sitt sjokk, smakte det veldig godt. Det var mørt og saftig. William stappet i seg maten. Han var veldig sulten. Gregor og Felicia begynte å stirre på ham med et rart, men smilende blikk. Det var blitt kveld og snart skulle de sove. Imorgen skulle de dra til det første fjellet og finne den første ingrediensen. "Hva er den første ingrediensen?"-spurte William til Gregor.

"Det er et blad som vokser på et veldig spesielt tre som er voktet av Gudenes udødelige vakter. Man kan bare få tilgang til et blad vis man klarer å slå vaktene i et vrient spill," svarte han, "når vi får tak i alle ingrediensene, skaper vi et serum som kurerer alle slags sykdommer og forbannelser. Det er et meget sterkt serum med meget sterke ingredienser!" Etter Gregor fortalte William om ingrediensen, slukket han bålet med vann. "Vi kan ikke fly opp til det første fjellet. Jo flere dager som går, jo mer mister vi kreftene våres. Det er for risikabelt å fly."-sa Gregor.

Nå var det bekmørkt og alle skulle til å legge seg.
"Vi må ha en som kan passe på at ingen uventede gjester kommer! Vi bytter på tur gjennom natten,"-sa Felicia bestemt, "jeg kan starte!" Og med det la Gregor, William og Lurifax seg ned på bakken. William og Gregor tok begge på seg et teppe og prøvde å sovne, mens Felicia satt nede på bakken med pil og buen i fanget. William syntes at det var veldig ukomfortabelt å sove sånn, men det måtte han bare venne seg til.
"Hvordan går det egentlig med de tre tønner bar? Driver dere fortsatt?"- spurte Gregor. "Den er fortsatt i drift og vi har mange folk der hver kveld!"-svarte William.

"Jeg husker når vi først startet baren. Alle vi tre bodde i et lite slitt hus på landet. Vi satt inne i huset og drakk øl fra et lokalt bryggeri. Michael var veldig tørst den kvelden og plutselig kom han på ideen om å starte en bar. Han var jo åpenbart veldig full, men vi andre gikk med på den ideen og begynte å planlegge. Neste morgen skrapet vi sammen pengene vi hadde og etter noen uker, flyttet vi til New York og kjøpte oss et lite bygg. Senere hadde baren blitt en stor suksess og vi tjente oss huden full av penger."- Gregor lo stille, mens øynene hans ble fylt av nostalgi.

"Hvor gammel er du, Gregor?"- spurte William.
"Jeg er veldig gammel. I Masoldoro kan man bli veldig gammel. I år fyller jeg 197 år."- svarte Gregor. William var sjokkert. "Nå må vi sove, William. Jeg trenger litt søvn før jeg skal holde vakt!"- sa Gregor søvnig.

Og med det la de seg og sovnet.

Masoldoros ArvTempat cerita menjadi hidup. Temukan sekarang