Masoldoros Arv

Masoldoros arv del 17

Kapittel 20: Hemmelig konge

Gregor pakket ut tingene sine. "Det kommer til å bli kaldt på noen av fjellene. Jeg har noen av mine gamle klær som du kan få låne."- mumlet Gregor. Han dro frem en brun kappe, blå vest, og en hvit skjorte.
"Hvordan skal dette holde meg varm?"- spurte William forvirret.
"Ta på kappen og kjenn selv."- svarte Gregor.
William var forvirret, men han tok kappen allikavel. Han dro den på seg. William kjente at det var et veldig tynt stoff. Var dette en spøk?!

"Tuller du elle....." William stoppet å snakke. Han kunne ikke tro det. Kroppen hans ble varmere og varmere. Det var som om han hadde på seg en stor boblejakke. At et så tynt stoff kunne våre så varmt. "Hvordan i alle...." ".....magi vet du."- avbrutte Gregor. De satt der litt. William tok av seg kappen. De skikket ut av vinduet og så på den lille landsbyen. Ved siden sto det en stor skog.
"Hvorfor sa du ingenting om at du var konge?"- spurte William rolig. Gregor tok fjeset bort fra vinduet og sukket. "Jeg liker ikke å skryte av at jeg er konge."-svarte han.

"Når jeg ble konge, befalte jeg alle i Masoldoro til å oppføre seg normalt mot meg. Det er derfor jeg bor i den Gamle hytten og ikke et digert slott."
William var helt forvirret. Det må jo være skikkelig kult å være konge og alle går på kne for deg.

"Jeg mener det at selv den rikeste og mektigste personen i hele universet er også bare et menneske, troll, eller va du nå er. De er akkurat som deg og meg og alle andre i Masoldoro."

"Det gir mening."-svarte William.

"Jeg hater folk som tror de er så mye bedre en alle andre bare fordi de er så rike eller mektige."- sa Gregor med morsom grimase over hele fjeset. Alle rynkene ble veldig klar å tydelige. Begge begynte å le litt. Gregor klødde seg i det lille skjegget hans. Han var nesten som Gandalv, bare med mindre skjegg og mye lengre hår. William elsket Ringnes herre og Masoldoro minnet han veldig om hobsysselet, som er der hobbitene bor.

"Kan du fortelle meg mere om Ivanoe?"- spurte William plutselig. Gregor klødde seg mer i skjegget. Gregor prøvde å si noe men stoppet litt. Men så fortalte han historien.

"Ivanoe Malum er en hybrid. I Masoldoro er det troll, mennesker og hybrider som styrer dette universet i tillegg til meg. Hybrider består av mennesker og troll, men det er også typer dyr som har evner til andre arter. Som Lurifax for eksempel."

"Trollene virket ganske sjokkerte når jeg var med deg."- sa William.
"Det er fordi mennesker er ganske sjeldne. Mange av menneskene kommer via portaler som befinner seg på gjemte plasser på jorden. Men når jeg ble konge begynte flere troll å lære seg menneskespråk av meg og de lærte meg Masoldorisk." - svarte Gregor.

"Som sagt er Ivanoe en hybrid. Han kom fra en kongelig familie. Foreldrene hans var steingamle.  De likte egentlig ikke Ivanoe så godt. Han gjorde mange dårlige ting og var en liten djevel unge. Så kom jeg Til Masoldoro sammen med mine venner. Vi bodde der en stund og på den tiden lagde vi mørkets drikke ved et uhell. Så startet den første krigen og Ivanoe var med på mørkets side. Men det Gode vant til slutt. På den tiden var moren og faren døende. Faren så noe veldig godt inni meg. Han så ting som ingen andre så. Til slutt gjorde han meg til konge og de døde begge to."

"Men hva skjedde med Ivanoe etterpå?"- spurte William.

"Ivanoe ble puttet i fengsel. 50 år senere, ble han sluppet fri. Han sa at han var en bra person og alle trodde på han, men jeg var litt skeptisk. inni han var han fortsatt sint for at han tapte kampen og ikke ble konge sammen med mørket"- svarte Gregor.

"Han har planlagt dette lenge. Han har funnet all slags informasjon om slekta våres og han brukte deg til å gjøre dette"

Gregor satt på enkeltsengen sin med et tankefullt fjes. "Imorgen skal vi dra til det først fjellet og finne den første ingrediensen. Det første fjellet ble oppkalt etter en av de tre Gudene i Masoldoro. Fjellet heter Kriili.

Etter 15 minutter med snakking, la de seg ned for å sove. William lå nederst i køyesengen, mens Lurifax lå opperst.
"Psstt.....hvorfor får Lurifax en hel seng for seg selv?"- hvisket William.

"Han er en litt mer fancy katt."- lo Gregor stille. "God natt."- hvisket Gregor. "God natt."- svarte William.