Masoldoros Arv

Masoldoros arv del 12

Kapittel 15: kappekledd skikkelse

William åpnet øynene. Alt var uklart. Han begynte å få igjen hørselen sin, men alt han hørt var bare mumling. Det eneste William husket var at han svimte av i luften etter at han ble gasset ned. "Er jeg i himmelen?"-tenkte William. Han var ikke religiøs, men han kunne umulig ha overlevd fallet. Synet hans ble klarere. Han så Gregor ligge på et steingulv ved siden av han. De var inne. Nå ble synet til William helt klart, men det William så gjorde William redd. Foran han var det stålbarer. De var fanget.

"HJELP VI ER FANGET!"-ropte William desperat. "Ingen kan redde dere nå."- sa en dyp, ukjent stemme. William stakk hodet sitt ut fra stålbarene. Han befant seg i en stor og mørk sal. Det var nesten ingen lys der. Ved siden av veggene i salen sto det hundrevis av kappekledde mennesker på rekke og rad. Bakerst i salen var det en trone. Tronen så ut som å være laget av bein. Og i tronen satt det en kappekledd skikkelse . Skikkelsen holdt noe i begge hendene. I den ene hånden var det en stor stav. Staven hadde en krystall på toppen. I den andre hånden holdt han en bok. Boken var skitten og gammel. William fikk frysninger av å se på skikkelsen. Det var temmelig skummelt.
Cellen måtte stå midterst i salen.
"Etter hundre år, så drakk enda en idiot av eliksiren!"- lo den ukjente stemmen. "SLIPP OSS UT NÅ!"- bjeffet William.

Nå våknet Gregor. "Hvor er vi?"- spurte Gregor med en hes stemme. "Dere er i mitt slott. DEN ALMEKTIGE IVANOE MALUM'S SLOTT!"- ropte mannen. "IVANOE, JEG KOMMER TIL Å TILINTETGJØRE DEG!!"- skrek Gregor rasende. Nå sto Gregor på beina. Plutselig reiste Ivanoe seg opp fra tronen. Han gikk langsomt bort til cellen. William begynte å kjenne at det verket i hele kroppen. Når Ivanoe kom helt bort til cellen, stoppet han. Plutselig dro han av seg hetten! Det var et fryktelig syn! Glem soldatene, dette var 10 ganger værre! Han så ut som en blanding av et menneske og demon. Han hadde brannsår over hele fjeset. Tennene hans var store og skarpe. Han hadde tre øyer. Det tredje var på pannen og alle var blodrøde.

"Dere trodde virkelig at dere skulle komme dere til de tre fjell og beseire meg og mørket!!??"- ropte Ivanoe. Han gliste mens spytt rant ned fra munnen. "ETTER ALLE DE ÅRENE VI TRODDE AT DU VAR USKYLDIG"- ropte Gregor i tvil!
"Det var en del av planen din idiot!"- knurret Ivanoe. "ETTER DEN FØRSTE KRIGEN SÅ HAR JEG PLANLAGT I 80 ÅR OM EN NY KRIG HVOR MØRKET VINNER"- ropte Ivanoe.

"TRODDE DU VIRKELIG AT DINE VENNER VAR SLØVE MED Å GJEMME DRIKKEN? VEL DA TAR DU FEIL!"- skrek Ivanoe. "FORDI DET VAR JEG SOM LA DRIKKEN I SKAPET MED VILJE!" Gregor så helt forskrekket ut. "DET KAN IKKE STEMME!"- ropte Gregor fortvilt. "Jeg dro til jorden forkledd som et menneske. Jeg kalte meg selv for Robert og snek inn eliksiren i skapet!"- sa Ivanoe, nå med en roligere stemme. Så det var derfor Robert oppførte seg så rart, tenkte William sjokkert! Han kunne ikke tro det han hørte. "OG SÅ DRAKK DEN DUMME GUTTUNGEN ELIKSIREN!"- lo Ivanoe"VED MØRKET PÅ MIN SIDE, SKAL VI UTSLETTE ALT I MASOLDORO OG LAGE ET NYTT IMPERIUM!"- lo Ivanoe med den mest onde latteren William hadde hørt. "Men først må jeg utslette deg og Gregor!"- ropte Ivanoe. "Hvordan vet Ivanoe hva navnet ditt er?"- spurte William til Gregor. "Jeg skal forklare så snart vi kommer ut her ifra!"-svarte Gregor.