Masoldoros Arv

Masoldoros arv del 16

                   Kapittel 19: vertshuset

De løp lengre og lengre ned den lange steintrappen. William så seg tilbake mot slottet. Det var digert og svart. På toppen var det en marmor statue av Ivanoe som holdt et sverd høyt oppe i luften. Det var ingen vinduer i slottet. Ingenting som kunne slippe In dagslys. Bare mørke.

De var nådd enden av trappen. På enden var det fakler på hver side a trappen. "VI MÅ NOKK FLY IGJEN!"-ropte Gregor. "GJØR DERE KLARE."
Så skrek han "ASHNAKH FLYGOLO!" De tok et stor hopp og så begynte de å fly. Det ble plutselig masse vind så det var litt vanskeligere å fly. "Dette blir en lang flyvetur!"- ropte Gregor. Nå var de høyt oppe i luften. William skikket tilbake på slottet. Han skimtet mange soldater som løp ned trappen rasende. De skrek og ropte men William kunne ikke høre noe. Nå var Gregor, William, og Lurifax så høyt oppe at vaktene ikke kunne kaste noe på dem.

Etter 20 minutter med flyging ropte Gregor "Vi lander her og tar en pause! Vi må finne Oss et sted å overnatte!" De dalte lengre og lengre ned helt til de landet i en liten landsby. Det var blitt kveld og alle de gamle hyttene og butikkene var fylt med lys. Det var en fin liten landsby. Månen skinte klart og tydelig i himmelen.De gikk rundt i landsbyen helt til de kom frem til et vertshus. Huset hadde mange vinduer og nesten alle var fylt med lys. På døren sto det masse skrift på Masoldorisk, som William ikke forsto. "Vi må få oss et rom som vi kan sove i."- sa Gregor.
"Når vi kommer inn, har du enda mer å forklare."- sa William bittert. Gregor ignorerte det og gikk inn i det lille vertshuset. De to andre fulgte etter han. Vertshuset var like koselig på innsiden som det var på utsiden.

Inni i resepsjonen, var det stoler med myke puter på og fine trebord med inngraveringer som sto ved siden av stolene. I midten av en vegg var det en peis. Over peisen var det bilde av en trollfamilie. Det var tre trollunger og en trollmor og en trollfar. De gikk bort til kassen og plinget i den lille gullbjellen på disken.
"Glidi snaara!(kommer snart!)"- sa en pipete gammel stemme. William hørte små fottrinn.

William så bak disken. Der kom det en liten, gammel trollkvinne som så akkurat ut som moren på bildet. Hun hadde grønn hud, hvit langt hår med fletter, og en fin gammel kjole. Trollet klatret opp på en krakk, så hun kunne se hvem som var på andre siden. "Å det er mennesker."- sa det gamle trollet. "Jeg kan snakke menneskespråk!" Det gamle trollet smilte muntert. "Vi vil gjerne ha et rom med tre senger."- sa Gregor rolig. "Det blir 50 sjingi mynter, takk."- svarte trollmora.

Gregor tok frem sekken som på et eller annet vis ikke hadde blitt konfiskert av vaktene til Ivanoe. Han dro fram en liten pose og tok ut myntene. Han la myntene på disken. "Takk skal dere ha. Det blir rom 4!"- sa trollet muntert. Hun la nøkkelen på disken. Etter det gikk de opp den brune tretrappen som førte til en gang med flere rom. De fant deg frem til rom 4 og låste døren opp.

"Hvorfor konfiskerte ikke vaktene sekken din?"- spurte William. "Jeg visste at noe sånt kunne skje, så jeg tryllet sekken sånn at den ble så liten at jeg kunne putte den i den lille hemmelige lommen min!"- svarte Gregor. Rommet de gikk In besto av en køyeseng og en enkelt seng som sto på hver side av rommet. I midten av rommet, var det et lite teppe og et rundt trebord som var akkuratt det samme som i resepsjonen.