Masoldoros Arv

Masoldoros arv del 18

Kapittel 21: fristelsen

"Drep han. Kom på mørkets side."- hvisket en ond stemme.

William lå og ristet febrilsk, mens han sov. "DREP DEM BEGGE!"-hvisket stemmen i hodet kraftigere. William ristet enda mere!
"Gjør som jeg sier, så blir du belønnet godt!" Stemmen trengte seg inni hodet til William som en skrutrekker! Stemmen ble kraftigere og kraftigere! "DREP!"

William våknet opp brått! Han stirret på Gregor som lå og sov. Han kjente stemmene rope inni hodet hans. William sto opp av sengen forsiktig. Han listet seg til sekken til Gregor og åpnet den. Inni sekken, lå det alt fra mat til farlige våpen. Han lette lenge helt til han fant noe skarpt. Han tok tingen frem. Det var en liten spikke kniv. Knivskaftet var av gull og skinte. William studerte kniven litt. Han kunne ikke kontrollere hva han gjorde. Det var som om han var i en slags transe. Inni han var det en stemme som skrek at han skulle stoppe, men han bare fortsatte. Han reiste seg opp fra gulvet og gikk sakte mot Gregor.

"Så flink, William. VELDIG FLINK. NÅ KAN DU DREPE!"- sa stemmen hysterisk.

William så ned på Gregor som sov. Han snorket kraftig. William løfte kniven i været. Så siktet han kniven ned på Gregor sin rygg. Men før han klarte å komme seg til kroppen, var det noe som stoppet han. Det var som han traff et usynlig skjold. Plutselig ble han kastet vekk til andre side av rommet! Kraften til skjoldet slo William tilbake med et pang! Gregor bråvåknet. Han hoppet opp av sengen. "JEG VISSTE NOE SÅNT KOM TIL Å SKJE!"- skrek han! "BRA JEG AKTIVERTE ET USYNLIG SKJOLD OVER OSS!"

Han gikk mot William som lå å ristet på bakken i et hjørne! Øynene hans var kullsvarte igjen og det skummet fra munnen hans. Gregor gikk mot sekken og lette febrilsk etter Tologoro whisky. "HVOR ER DEN!"-ropte han!
Han fant den endelig etter full leteaksjon i sekken hans. Han løp mot William og hellet det i munnen hans! William skrek og ropte. Lurifax våknet han og. Lurifax hoppet opp av sengen og gjemte seg i en krok på rommet. Stemmen til William begynte å likne på Ivanoe sin. Etter at han hadde skreket litt, så ble han rolig igjen. Øynene hans ble vanlig igjen.

"TRO MEG, JEG VILLE IKKE GJØRE DETTE. JEG KLARTE IKKE Å KONTROLERE DET!"- Ropte William, mens øynene hans ble fylt med tårer.

"Det går så bra, men vi må handle raskt."- svarte Gregor. Før de klarte å si noe mer, banket det på døren. "Hvem kan det være?"- spurte William. De gikk stille bort mot døren.
De åpnet opp døren. Der sto trollet fra resepsjonen med en blå nattkjole og et stearinlys i hånden. Hun så forferdelig trøtt og sint ut!

"Vil de være så snill, å dempe dere! Folk prøver å sove!"- sa hun sint med den pipete gamle stemmen hennes. Hun sto og skalv.

"Selvfølgelig. Beklager."- svarte Gregor. Trollet snudde seg og slo igjen døren sint. Begge to var helt stille. Lurifax hadde gått å lagt deg igjen.

"Kom William, så går vi å sover!"- sa Gregor trøtt. Begge to gikk mot sengene sine og la seg.