Masoldoros Arv

Masoldoros arv del 23

kapittel 26: Skyt den!

Våre venner hadde nå gått en stund gjennom det visne gresset, og begynt å nærme seg det første fjell. William begynte å bli veldig sulten og magen hans rumlet høyt.

"Jeg trodde du sa at vi kunne få oss en matbit ved kafeen, Gregor."- sa William. "Vi hadde ikke tid allikevel!"-svarte Gregor. "Vi kan jo jakte litt!"-sa Felicia ivrig. "Det kan vi! Det kan også gi oss en mulighet til å lære William å skyte med pil og bue!"- svarte Gregor. "Hvor skal vi få oss flere pil og buer?"-spurte William frustrert. "Hva mener du? Husker du ikke? Jeg tok jo med pil og buer før vi dro."-Svarte Gregor. Nå var William veldig forvirret. Gregor dro av sekken fra ryggen og åpnet den. Plutselig dro han frem to svære buer og mange piler. William var sjokkert, men nå gadd egentlig ikke William å spørre hvordan han hadde fått plass til to buer og mange piler i en liten sekk. Etter alt han hadde sett så antok han at det var noe slags magisk, bunnløs sekk. Masoldoro var pakket med mange overraskelser.

"Har du noen gang skytet med pil og bue, William?"-spurte Gregor. "Nei det har jeg ikke."-svarte William. Gregor ga en bue til William. Den hadde mange inngraveringer på seg som så ut som blomster. Den var ganske fin å se på. Gregor ga han også en helt vanlig pil. Gregor viste hvordan han skulle beherske pilen og buen. Man måtte spre beina sine sidelengs. "Du tar foten din der og så strekker du armen sånn som dette her!"- sa Gregor mens han styret hendene til William. Plutselig så Gregor noe som lignet på en kanin, men ikke helt. Den hadde kropp som en kanin, men hodet var på en måte litt deformert. Den var ikke så særlig fin. Kaninen sprang og hoppet langs det visne gresset. Gregor fikk et skarpt blikk! "Skyt den!"- hvisket han til William.

William skalv litt. Han ville ikke drepe den, men samtidig var han veldig sulten og trengte litt mat. Det var vanskelig å sikte på kaninen fordi den hoppet så masse. Plutselig sto kaninen stille. William sitt hjerte dunket hardt. Han så på den stygge kanin-aktige skapningen som sto og snufset. "Drep den!"-hvisket en slu stemme inni hodet hans. William kjente at det dundret i hodet hans. "Du må lære deg å drepe!"-hvisket stemmen kraftigere. William følte et sinne likt som han kjente på vertshuset! Det vrengte seg inn i hodet på han. "DREP NÅ DITT LILLE UDUGELIGE MENNESKE!"- brølte stemmen rasende i hodet! Hjertet dunket og dunket og det kjentes ut som at det var en storm inni hodet til William. Han kjente han skulle besvime igjen. Kraften var så sterk! Plutselig løpte Gregor bort til William. Han grabbet til seg buen og pilen og skøyt på kanin skapningen. Pilen traff kaninen hardt og den ga fra seg et lite skrik. William traff bakken og øyene hans var blitt svarte igjen. Gregor løpte mot William.

"FELICIA, HENT FLASKEN MED TOLOGORO!!"- skrek han. Felicia løpte mot sekken som lå nede på bakken og hun lette og lette etter den lille glassflasken! Plutselig fant hun den og hun løp til Gregor. William ristet på bakken igjen. Han skrek av den indre smerten han kjente på "DREP! MALTRAKTER!"- skrek stemmen! Gregor hellet litt av den sterke whiskyen i munnen på ham. Han ristet litt mer før han begynte å hoste og harke. William lå litt på bakken uten å si noe. Øynene hans var normale igjen. "Kom igjen,William. Vi må jakte på flere kanonter (kanin skapninger)."- sa Gregor med et vennlig smil. Han dro opp William fra gresset.