Masoldoros arv del 5

17 2 2
                                    

Kapittel 8: Grunnen

Begge to satt stille en liten stund og skikket ut av vinduet. Masoldoro var så vakkert. Fuglene kvitret og alt var stille og rolig. Det var som å være i en av bøkene William leste, men han kunne fortsatt ikke begripe hvordan han hadde havnet her. Kanskje han bare drømte? William klipte seg selv i armen. Det gjorde vondt. William tok en slurk av den nydelige teen. Han så ut på gresset. William kunne se for seg han når han var en liten gutt, leke i gresset hele dagen og glemme bort tiden. Han savnet de dagene. Foran huset var det en hage. Hagen var full av alle slags planter og grønnsaker. William så bort på Gregor. William hadde fortsatt spørsmål som han ikke hadde spurt om ennå. "Hvordan havnet du egentlig i Masoldoro?"- spurte william til Gregor.

"Jeg havnet hit ved et uhell først. Jeg gikk en tur i en skog. Så fant jeg en liten hytte. Jeg gikk inn i hytten av nysgjerrighet. Så fant jeg en liten skapdør i hytten. Jeg åpnet den lille skapdøren og der så jeg noe som gnistret. Det så ut som en glitterbombe. Jeg tok på gnisteret og så.." "Hva skjedde da?" Spurte William. "Så havnet jeg opp i Masoldoro. Etter hvert så begynte jeg og ta med mine to venner: Michael og samuel." William kjente igjen de to navnene. Det var jo de som åpnet baren med Gregor. Gregor fortsatte å fortelle. "En dag skulle jeg og vennene mine brygge en eliksir." Fjeset til Gregor begynte å mørkne litt.

"Når vi har ferdig med eliksiren så kom den ut veldig annerledes. Egentlig skulle det være en teleportering eliksir så det er derfor man kan teleportere vis man drikker den. Samuel tok en liten slurk av drikken. Etter det begynte det å skje dårlige ting i Masoldoro. Drikken var av ren ondskap." Nå mørknet fjeset til William. Var det eliksiren han drakk i bakrommet på baren? Gregor fortsatte."Til slutt klarte vi å bekjempe alt det onde, men det var veldig farlig. Etter det bestemte vi oss for å aldri så mye som ta en slurk igjen. Vennene mine ville dra tilbake til jorden, men jeg ville bli her. De tok med seg drikken og etter det har ingen drukket fra den. "William begynte å bli veldig bekymret. Gregor så på William. "Er det noe?"-spurte Gregor.

Masoldoros ArvWhere stories live. Discover now