Kaos, Krig, Kjærlighet

7 | Mere enn bekjente

L u k e

"Jeg mener det, jeg kan ta sofaen," mumler jeg nok en gang.

"Ikke faen," svarer Ashton igjen. Jeg er ganske sikker på at han tror å dytte banneord inn i hver eneste setning får ham til å fremstå som tøffere, men effekten minsker litt når han inviterer Engler på te. Han drikker den aldri selv, men jeg begynner å mistenke at han liker å lage det.

"Men du trenger søvn," motargumenterer jeg, en smule bekymret på hans vegne. Han virker ekstremt sliten, selv med all kaffen han har helt i seg.

"Jeg får massevis av søvn."

Jeg ser et øyeblikk på fyren og lurer på om dette er en form for spøk. Han ser tvers igjennom utmattet ut. Antakelig er det min feil - å motstå meg hele tiden må være slitsomt, enda jeg aldri ber ham om noe. Jeg får dårlig samvittighet av å tenke på det, men samtidig vil jeg ikke dra, for sannheten er at jeg liker å være med Ashton. Dessuten er det å vandre rundt på nettene fryktelig ensomt, og jeg er sliten, selv om Engler ikke trenger like mye søvn som dødelige.

"Det ser ut som du ikke har sovet på flere dager," kommenterer jeg, og Ashton hever et øyenbryn.

"Jeg trodde ikke Engler kunne være frekke?" Mumler han, med et hevet øyenbryn.

"De kan ikke det, men de kan ikke lyve heller," svarer jeg, noe som gjør at han smiler. Han får smilehul, legger jeg merke til.

Definitivt ikke Mørk.

Ashton gir seg ikke, og jeg innser at fyren virkelig er sta. Imens jeg blir sittende og drikke te, begynner han å styre med sengetøy, til han til slutt kremter.

"Jeg kan ikke tro at jeg lar en Engel sove i sengen min," mumler han, som om det liksom er hans verste mareritt. "Hvis jeg våkner opp og finner masse fjær der, så lover jeg deg at du ikke får mere te av meg noensinne."

I samme sekund han nevner ordet fjær vandrer tankene mine tilbake på den sorte han viste meg. Jeg vet at det ikke er en Demon, men tanken skremmer meg. Demon eller ikke, så har noen plassert den her - eller noe. Strengt tatt har det ingenting med meg å gjøre. Ashton lot meg sove her til i morgen, fordi - i følge ham selv - "Jeg kommer til å få en enveisbillett til Helvette om jeg lar en Engel sove på gata". Jeg tror egentlig han bare er ensom, men fyren er som sagt sta, og kommer neppe til å innrømme det.

"Ser det ut som jeg har vinger?" Svarer jeg, og jeg kan sverge på at Ashtons øyne flytter seg til ryggen min. Naturligvis har jeg ikke vinger - å gå rundt med dem er for det første, en risikabel ting å gjøre omringet av dødelige, og for det andre, ganske irriterende. Selv der jeg kommer fra, er det sjeldent vi bruker dem, rett og slett fordi de bare tar plass.

"Men du har dem jo," mumler Ashton, og igjen lurer jeg på hvordan han vet så mye. Det virker som om han har omgått med Engler før. Er det mulig at han har jobbet for dem? Jeg vet at det finnes dødelige, noen krysninger til og med, som har klart å overbevise Rådet om å la dem jobbe for oss. De fleste ønsker seg bare en tittel som Engel, det vi ofte kaller å bli "tildelt vingene dine". For Engler er vinger som et bevis på hva vi er og hvor vi hører til; nesten en slags fødselsattest. Vi bruker dem som regel ikke, men det er likevel noe av det kjæreste en Engel kan ha. "Jeg kan bare ikke se dem," fullfører Ashton, og jeg dras tilbake til den virkelige verden.