Krimboken

Mordet på Kevin

I dag skal jeg snakke om mordet på lille Kevin. Les denne delen hvis du vil høre hva som skjedde med han.

Vi er i Arvika i august 1998. Fire år gamle Kevin har nettopp fått seg en ny sykkel. Den er rød og går fort. Stolt sykler han ned til skolen i Dottevik rett ved Arvika i Sverige. Der møter han to venner, et brødrepar på fem og syv år. De leker og koser seg. En av guttene skal aldri komme hjem igjen, og for de to andre skal livet aldri bli det samme igjen. Snart skal to familier bli ødelagt. Leken blir brått til noe alvorlig, som aldri kan tas tilbake.

Kevin har ikke kommet hjem. Mormor synes det er veldig merkelig, og hun tar med seg morfar for å lete. Det er ikke langt fra de røde husene der familien bor ned til skolen og lekeplassen ved vannet, så de sykler dit. Mormor ser sykkelen til Kevin med en gang. Hvorfor har har satt den fra seg? Han var jo så glad i sykkelen sin. Mormor og morfar forstår at noe er galt, og går ned til vannet. Morfar ser Kevin liggende på en treplate i vannkanten, og han reagerer raskt. Han drar Kevin vekk fra vannet. Mormor prøver med hjerte og lungeredning, mens morfar løper tilbake til huset for å ringe etter ambulanse. På veien møter morfar datteren sin, nemlig Kevins mamma. Hun skjønner at de har funnet han. "Nei, ikke min Kevin" roper hun. Mormor hører Kevins mamma. Det tar syv minutter før ambulansen kommer. Det er ikke lenge, men for mormor er det de lengste syv minuttene i hennes liv.

Ambulansen tar med seg Kevin til sykehuset, og familien får kjøre med en av politimennene som også er kommet til stedet. De blir på sykehuset lenge. En av legene kommer ut, og sier at Kevin er borte. Han skulle bare bli fire år.

Da alarmen om denne hendelsen kom inn, ble dette behandlet som en drukninsulykke. Det er jo faktisk ikke så rart at politet og ambulansen trodde det. Han ble funnet alene i vannkanten, og man tenker jo drukning i et slikt tilfelle.

Det var først når gutten skulle obduserer, at man så det. Gutten hadde skader på halsen og rundt kjønnsorganene. Han hadde ikke vann i lungene, noe drukningsofte har. Gutten var død før han kom i vannet. Kevin på fire år var drept.

Man gjorde undersøkelser på gutten, sjekket temperaturen for å prøve å finne ut hvor lenge han hadde vært død, prøvde også å sikre spor etter gjerningspersonen. Obduksjonen viser at Kevin ble kvalt til døde. Det kunne også se ut som om han var seksuelt misbrukt, da obdusenten fant noe som minnet om biologiske spor i rektum. Han hadde blåmerker rundt kjønnsorganet, så det kunne jo stemme.

Politet gikk ut med informasjon om at Kevin var seksuelt misbrukt og drept, og ikke var druknet. Dette gjorde noe med lille Arvika, som var en idyllisk liten by i Varmland i Sverige. Trusler og vold mot kjente pedofile, oppstandelse i byen. Folk var rasende. Plutselig fant politet ut at det de trodde var biologisk materiale på Kevin, var en salve som ble brukt på en temperaturmåler da de målte kroppstemperaturen hans. Det var ikke fra en pedofil mann, Kevin var ikke voldtatt. Heldigvis. Derfor mistenkte man ikke lenger pedofile.

Politiet hadde et annet spor som snart skulle bli interessant. Kevin hadde blitt sett sammen med noen barn den ettermiddagen. Kunne barna kanskje vite hva som hadde skjedd? Flere ungdommer ble tatt inn til alvor, men det satt ikke politiet på noen konkrete spor.

En dag kom en far, stemor og to unge gutter til politistasjonen. Faren mente de hadde noe å fortelle. Først fortalte guttene at de hadde sett en mann med mørk kappe som hadde tatt Kevin, Politiet syntes dette nesten hørtes ut som en tegneseriefigur. Guttene visste noe, men hva? En barnepsykolog og avhørseksperter ble koblet inn, og etter lange avhør kom det frem hva som egentlig hadde skjedd med lille Kevin. De to brødrene som Kevin hadde lekt med, på fem og syv år hadde drept Kevin. De forklarte at de hadde lekt, og at leken ikke hadde vært morsom mer. De hadde dyttet en pinne mot halsen til Kevin, så han til slutt stoppet å puste. Han hadde falt mot bakken og våknet ikke opp igjen.

Det som er uklart her, og som fortsatt skurrer er hvordan i alle dager Kevin ble flyttet fra strandkanten og ut i vannet på treplaten? For at dette skulle gå, må han ha blitt løftet dit. Hvordan skal en gutt på fem og en gutt på syv år ha klart dette? Hvordan skulle de ha forstått at de måtte flytte han? Om de skjønte hva som hadde skjedd, hadde de nok løpt og kanskje gjemt seg? Dratt hjem, sagt i fra til en voksen? Kevin ble flyttet, og man vet ikke hvem som gjorde det. Det er mange teorier om hva som kan ha skjedd, men det jeg finner som er meget interessant er at faren til disse guttene løy og svare feil ved flere anledninger. I tillegg oppførte han seg veldig merkelig inne hos politiet. Han visste hva guttene hadde gjort, men kan han ha vært den som hjalp dem? Var det faren til guttene som flyttet Kevin?

Dette er en uhyre tragisk sak, og jeg tror ikke hele sannheten er kommet frem heller. De to guttene ble plassert i hvert sitt fosterhjem og fikk nye identiteter. Det ryktes at de er tilbake i Arvika, men om du leser nok artikler om denne saken, hintes det opptil flere ganger at det kan stemme. Faren til de to guttene ble boende i Dottevik, og så vidt jeg vet bor han der enda.

Familien til Kevin vet ikke hvem som drepte gutten deres, de vet ikke hvorfor det skjedde. I inervjuer jeg har lest, virker de som en kjærlighetsfull familie som er godt knyttet sammen. Jeg håper de har funnet trøst i hverandre, og jeg håper det går bra med de etter forholdene. De får jo aldri se lille Kevin igjen.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Hva er dine tanker om denne saken? Let me hear <3